I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

90
Søkelys på arbeidslivet
vandrere som innvandret senere, hadde en høyere sannsynlighet for å delta på tiltak
enn svenskfødte.
I en kartlegging av svensk forskning om effekter av arbeidsmarkedspolitikk på
innvandreres integrering i arbeidsmarkedet konkluderes det med at lønnstilskudd
(subventionerad sysselsättning), støtte til å etablere egen næringsvirksomhet
samt forsterket arbeidsformidling har vært de mest effektive tiltakene (Sohlman
2006). Evalueringer av opplærings- og kvalifiseringstiltak viser ifølge Sohlman varierende
resultater. Tilsvarende konklusjoner er gjort i oversiktsverket ”Erfarenheter
av åtgärder riktade mot personer med utlänsk bakgrund” (Ds 2007). I dette arbeidet
konkluderes det også med at tiltakene har nokså like effekter for svensker og
innvandrere, men at overgangen til arbeid er lavere for innvandrere – både med
og uten tiltak. En studie som rangordner ulike typer av arbeidsmarkedstiltak for
utenlandsfødte versus innfødte, viser at tiltak som rekrutteringsstøtte, arbeidsplassintroduksjon
(en slags forsterket søke- og matchingshjelp), støtte til start av
næringsvirksomhet og utdanningsvikariat har bedre effekter enn arbeidsmarkedsopplæring
(kurs), arbeidslivsutvikling, beredskapsarbeid og dataopplæring –
og at rangordningen er svært lik for svensker og innvandrere (Ds 2007). Utfallet er
imidlertid gjennomgående dårligere for innvandrere (Richardson og van den Berg
2002, Andrén og Andrén 2005).
I Sverige er det gjennomført en del evalueringer av arbeidsmarkedstiltak der
”utenlandsfødt” eller ”føderegion” er tatt inn som forklaringsvariabel. Noen få
gjennomfører separate analyser for henholdsvis innfødte og utenlandsfødte. Flere
av studiene innenfor den førstnevnte kategorien viser – som nevnt – at lønnstilskudd
har positive effekter på overgangen til arbeid, mens det er vanskelig å finne
entydige effekter av arbeidsmarkedsopplæring og praksisplasser.
Andrén og Andrén (2005) gjennomfører separate analyser for innfødte og
utenlandsfødte i sin studie av sysselsettingseffektene av yrkesrettet kvalifisering i
regi av arbeidsmarkedsetaten. De tar utgangspunkt i personer som fullførte ett
(og kun ett) tiltak i løpet av perioden 1993–1994, og undersøkte deres arbeidsmarkedstilknytning
de påfølgende tre årene. Sammenligningsgruppen består av
personer som var arbeidsledige minst 30 dager i 1993 og minst 30 dager i 1994,
og som ikke deltok i noe arbeidsmarkedstiltak i perioden 1991–1997. Andrén og
Andrén finner ingen effekt på sysselsettingen for innvandrere som hadde deltatt
på slike tiltak i 1995, men svake positive effekter i 1996 og 1997. For innfødte
svensker hadde deltakelse på tiltak positive effekter allerede i 1995. Overgangen
til arbeid blant tiltaksdeltakerne var lavest blant innvandrere fra arabiske land og
fra Afrika – for tiltaksdeltakerne var landsbakgrunn den mest avgjørende faktor for
sannsynligheten for å være i jobb ett år etter tiltaksdeltakelsen, mens antall år botid
i Sverige ikke hadde betydning. Blant ikke-deltakere var overgangen til arbeid
lavere for deltakere fra alle landsregioner unntatt Øst-Europa enn for svenskfødte
deltakere. Metoden som anvendes, er en latent indeks seleksjonsmodell. Rapporten
beskriver også seleksjonen av deltakere til tiltak. Sannsynligheten for å bli
valgt ut til deltakelse på tiltaket var lavere for innvandrere fra alle landsregioner
unntatt Øst-Europa, og seleksjonen til tiltak så ut til å gi bedre resultater for inn-