Last ned - Helsedirektoratet

avhenge av hvordan man vektlegger de aspektene
som er nevnt over. I Norge ser det foreløpig
ut til at en oppfatter PGD som det som
bør behandles mest restriktivt, muligens fordi
denne metoden har sterkest preg av systematisert
og ”offentlig godkjent” fravalg av bestemte
genetiske egenskaper.
En annen forskjell i metodene, ligger i at PGD er
knyttet til IVF-behandling som krever en annen
type medisinsketisk vurdering enn annen
fosterdiagnostikk. Her er spørsmålet om
behandlingsapparatets ressurser skal benyttes
til å hjelpe dette paret med å få barn. I tillegg
muliggjør PGD bruk av vevstyping for tilvalg av
gunstig vevstype hos et donorsøsken, som
åpenbart er en annen og mer omfattende etisk
problemstilling enn den man møter ved fosterdiagnostikk
med eventuell abort.
Gitt at man mener at disse inngrepene har ulik
etisk karakter og innebærer til dels svært
forskjellige medisinske vurderinger, er det et
sterkt argument mot å integrere vurderingene
og prosedyrene. Det kan være fornuftig å
opprettholde et skille, og si at PGD-vurderingen
er mer kompleks og omfatter ofte en bredere
faglig utredning enn den som kreves for fosterdiagnostikk
under svangerskapet. Det er ikke
nødvendigvis et argument mot at metodene
behandles samlet i lovverket.
Et skille, som vi har i dag, kan føre til at vurdering
av alvorlighetsgrad av sykdom blir mer
liberal for PGD enn for tradisjonell fosterdiagnostikk,
fordi man ved PGD slipper den moralske
kostnaden som en provosert abort innebærer.
Eller at det blir vanskeligere å få innvilget
PGD enn tradisjonell fosterdiagnostikk, fordi de
økonomiske kostnadene ved PGD er mye
høyere. Det kan virke urimelig overfor pasientene,
som i mange tilfeller har det samme
utgangspunktet, men som på grunn av moralske,
fysiske og/eller psykososiale årsaker
foretrekker det ene fremfor det andre.
3.10.2 Hvorfor velger noen PGD fremfor
tradisjonell fosterdiagnostikk?
Det fnnes fere studier som belyser hvorfor
noen par som har mulighet til å velge mellom
PGD og fosterdiagnostikk, ønsker PGD.
Vi har sett på noen utvalgte studier som
illustrerer dette.
3.10.2.1 Studie fra Storbritannia
En studie publisert i 2002 rapporterer erfaringer
og holdninger blant britiske par som ble
behandlet med PGD ved et senter i London 131 .
Blant de 36 parene som svarte på spørreskjema
hadde 1/3 allerede et barn med den
aktuelle arvelige sykdommen, over halvparten
hadde fått utført fosterdiagnostikk i tidligere
svangerskap, og en tredjedel hadde erfart
svangerskapsavbrudd fordi fosteret var affsert.
Disse parene mente at den største fordelen
med PGD var at man unngår provosert abort,
siden det bare er friske embryo som blir satt inn
i livmoren. Flere pekte også på at PGD reduserer
risiko for spontanabort (i tilfeller hvor problemet
er strukturelle kromosomfeil, for eksempel
translokasjoner). Den største ulempen som ble
nevnt var den lave suksessraten.
Til sammen 41% av parene mente at behandlingssyklusen
var ekstremt stressende. Av de
20 parene som hadde erfart både PGD og
fosterdiagnostikk mente 40% at PGD var
mindre stressende, mens 35% mente at PGD
var mer stressende. Blant de parene som
vurderte et nytt svangerskap svarte 76% at de
ville velge behandling med PGD på nytt, 16%
ville velge fosterdiagnostikk, mens 8 % sa at de
i så fall ikke ville ha noen form for genetisk
undersøkelse av embryo eller foster.
131 Lavery SA, Aurell R, Turner C, veiga A, Barri PN, Winston RM: Preimplantation genetic diagnosis: patienst`s experiences and attitudes.
Human Reproduction Vol 17, 2464-2467, 2002.
109