Last ned - Helsedirektoratet

92
3.4.3 Kan PGD gi sykdom eller
skade hos barnet?
Ved PGD fjernes en til to celler fra embryo som
er tidlig i utviklingen (ofte på 8-cellers stadiet).
Kan dette føre til skader eller helseproblemer hos
barnet eller komplikasjoner i svangerskapet?
Det er publisert en stor studie hvor oppfølgingsdata
for barn født etter PGD er sammenlignet
med data for barn født etter ICSI. Rapporten
inneholder data om 581 barn født etter PGD
(PGD og PGS for å bestemme kopitall av
kromosomer) ved Universitetssykehuset i
Brussel, en av de største europeiske klinikkene,
i perioden 1992-2005 111 . Rapporten viser at det
ikke var noen signifkant forskjell mellom barn
født etter PGD og barn født etter ICSI med
hensyn til fødselsvekt eller svangerskapets
varighet (fødsel til eller før termin). Det var heller
ingen forskjell i større misdannelser hos barn
født etter PGD og barn født etter ICSI (henholdsvis
2.81 og 3.38% - antall barn født etter
ICSI var nesten 4 ganger så mange). Men, det
var en signifkant høyere andel tilfeller av perinatal
død (dødfødsler eller død inntil 7 dager etter
fødsel) hos barn født etter PGD – henholdsvis
4.64 % (PGD/PGS) og 1.87% (ICSI). Nærmere
analyser av data viste at andel av perinatale
dødsfall ved enkeltfødsler var den samme for
barn født etter PGD og ICSI: Det var perinatal
død hos ferlinger født etter PGD som utgjorde
forskjellen.
PGD prosedyren ikke ser ut til å endre risiko for
misdannelser eller øke helserisiko for barna,
men gir en høyere risiko for perinatal død hos
ferlinger. Det er behov for å følge opp dette
videre, men konklusjonen i studien er klar:
Flerlingesvangerskap ved PGD må unngås.
3.4.4 Kvalitetssikring av PGD
Hovedutfordringen ved gentestingen er at den
er basert på analyse av DNA fra 1 eller 2 celler.
Dette betyr at det området av DNA som skal
undersøkes bare fnnes i 2 eller 4 eksemplarer.
Svært mange av de genetiske analysene som
er aktuelle må derfor basere seg på kopiering
av arvestoffet. Dette gir fere metodiske utfordringer.
En annen problemstilling er om cellene
som undersøkes er representative med hensyn
på genetisk sammensetning (for eksempel
problem med mosaikker, hvor cellene i embryo
har ulikt antall kromosomer)
3.4.4.1 Feil ved gentesting
Feil ved gentesting kan skyldes
• forurensinger
• at bare en variant av genet som
undersøkes blir kopiert opp i analysen
(såkalt allele drop out – ADO, se vedlegg)
• at cellene som undersøkes ikke er
representative. Hvor stort problem dette er
vil i stor grad avhenge av metoden som
anvendes 112 (dette er nærmere diskutert i
forbindelse med PGS).
Ved å analysere fere koblede markører samtidig
øker man muligheten for å avsløre forurensing,
og man kan også oppdage ADO. Når
man kjenner foreldrenes genotyper har man
også klare forventninger til hvilken genotype
embryoet kan ha. Avvik mellom forventet og
observert genotype i et embryo er en indikasjon
på feil ved genotypingen.
Mer om dette i vedlegget.
3.4.4.2 ESHREs faglige retningslinjer for PGD
EHREs konsortium for PGD har gitt ut faglige
retningslinjer for behandlinger med PGD 113 .
111 Liebaers I, Desmyttere S, Verpoest W, De Rycke M, Staessen C, Sermon K, Devroey P, Haentjens P, Bonduelle M. Report on a consecutive series
of 581 children born after blastomere biopsy for preimplantation genetic diagnosis. Human reproduction august 2009.
112 Wilton L, Thornhill A, Traeger-Syndinos J, Sermon KD, Harper JC. The causes of misdiagnosis and adverse ourcomes in PGD.
Human reproduction 24 (2009), 1221-1228.
113 Tornhill AR, deDie-Smulders CE, Geraedts JP, Harper JC, Harton GL, Levry SA, Moutou C, Robinson MD, Schmutzler AG, Scriven PN, Sermon KD,
Wilton L. ESHRE PGD Consortium “Best practice guidelines for clinical preimplantation genetic diagnosis (PGD) and preimplantation genetic screening
(PGS)”. Human Reprodution November 2004.