Last ned - Helsedirektoratet
Last ned - Helsedirektoratet
Last ned - Helsedirektoratet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
52<br />
Psykososial vurdering av paret kan begrunnes<br />
på fere måter: Når samfunnet tilbyr en behandling<br />
som innebærer at det blir født et barn har<br />
samfunnet også et delansvar for utfallet av<br />
behandlingen og for å legge forholdene best<br />
mulig til rette for barnet. En måte å gjøre det på<br />
er å fjerne åpenbare risikofaktorer og sikre at<br />
barnet har et like godt sosialt utgangspunkt<br />
som de feste andre barn. Spørsmålet er hvor<br />
langt man skal gå. I forbindelse med adopsjon<br />
innhentes det for eksempel vandelsattest fra<br />
politiet. Bør det også kunne gjøres i forbindelse<br />
med assistert befruktning? Eller er det en<br />
grunnleggende forskjell i samfunnets ansvar i<br />
forbindelse med adopsjon og i forbindelse med<br />
assistert befruktning?<br />
Psykososial vurdering kan være en måte å<br />
sikre, så langt det lar seg gjøre, at barnet får<br />
gode oppvekstvilkår. Det gir også legen rett til å<br />
si nei til behandling som han eller hun mener<br />
ikke er forsvarlig med tanke på det fremtidige<br />
barnets situasjon – selv om øvrige vilkår i loven<br />
er oppfylt. Parets autonomi settes til side.<br />
2.4.4 Familiebyggingsperspektivet<br />
Bioteknologinemnda har tatt til orde for et<br />
familiebyggingsperspektiv i forbindelse med<br />
psykososial vurdering ved assistert befruktning.<br />
En viktig grunn for en slik tilnærming kan være<br />
det enkle faktum at det er logisk sett umulig å<br />
snakke om ”barnets beste” når barnet ikke<br />
eksisterer ennå. For å fange de moralske<br />
intuisjonene som er i spill i forbindelse med<br />
kriteriene for assistert befruktning, vil en antakelse<br />
om at samfunnets regulering av reproduksjon<br />
dreie seg om å bygge gode familier<br />
være mer opplysende enn å ta utgangspunkt i<br />
hva som er til beste for et ennå ikke eksisterende<br />
barn. Men selv om et slikt perspektiv kan<br />
være opplysende, fritar det oss ikke fra den<br />
moralske refeksjonen. Det er fortsatt viktig å<br />
diskutere hva som er en god familie.<br />
38 http://www.bion.no/flarkiv/2010/07/2006_11_17_rundskriv_for_vurdering_av_par_ved_assistert_befruktning.pdf<br />
Fra Bioteknologinemndas uttalelse 38<br />
..(..).. Bioteknologinemnda mener det kan<br />
vært fruktbart å ha en familiebyggende<br />
tilnærming til denne problemstillingen.<br />
Det vil si at man ved vurdering av parene<br />
vurderer om man her har potensial for å<br />
danne gode familier, og hvordan man kan<br />
hjelpe par til å danne gode familier. (..) ..<br />
Et sentralt punkt for legene som skal ta<br />
avgjørelsen om behandling, er om behandlingen<br />
har mulighet for å lykkes.<br />
Dersom man bruker foreldreperspektivet<br />
slik loven legger opp til, kan dette være et<br />
lettere valg. Da kan man hevde at det er<br />
formåls-løst å sette i gang behandling fordi<br />
man mener at man ikke får dannet gode<br />
familier, de familiene man ønsker å ha.<br />
Dersom man i stedet snakker om barnets<br />
beste, avstår man fra behandling på grunn<br />
av barnet beste. Så kan man spørre seg;<br />
er det til barnets beste å ikke være til?<br />
Dersom man for eksempel blir født inn i en<br />
familie med så alvorlige forhold at man blir<br />
tatt bort fra foreldrene, kan man av den<br />
grunn likevel få et godt liv hos en ny<br />
familie. Men man har ikke klart å skape<br />
den gode familien man ønsket og som var<br />
formålet med behandlingen. Det kan være<br />
at man fanger opp de samme tilfellene<br />
uansett hvilket perspektiv man velger. Det<br />
er altså ikke nødvendigvis noe motsetningsforhold<br />
mellom de to perspektivene,<br />
men et familiebyggende perspektiv kan<br />
føre til en annen ordlyd i rundskrivet som<br />
gjør det lettere for den som skal foreta<br />
vurderingen(…).
Change language