Last ned - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

202 Prinsipp for dendrittcelle-basert immunogenterapi Behandling med immunogenterapi er basert på at kreftceller inneholder mRNA som koder for proteiner som er kreftspesifkke. Disse proteinene må bli vist fram til immunsystyemets T-celler av såkalte antigenpresenterende celler for at T-cellene skal bli aktivert til å spesifkt gjenkjenne og ødelegge kreftcellene. I de aktuelle protokollene skjer det ved at mRNA isolert fra kreftceller overføres til en spesiell type antigenpresenterende celler, dendrittiske celler (DC), fra pasienten. DC dyrkes deretter noen timer i laboratoriet for at det tilførte mRNA skal rekke å syntetisere proteinene det koder for, før cellene settes tilbake til pasient. I praksis fryses det ned batcher av DC for gjentatt immunisering over tid. 6.5.1 Immunogenterapi For tiden er det kun prosjekter basert på imunogenterapi som omfatter kliniske forsøk. Forsøkene er rettet mot fere forskjellige kreftformer, men terapien er basert på et felles prinsipp hvor pasientenes egne immunceller genmodifseres. Hensikten med behandlingen å gjøre pasientens immunforsvar i stand til å gjenkjenne og angripe kreftceller. 6.5.1.1 DC-basert mmunogenterapi mot prostatakreft Den første humane kliniske studien overhodet som anvendte dette prinsippet ble gjennomført i 2002 – 2004 på pasienter med prostatakreft 308 . I denne studien fkk pasientene overført mRNA fra en prostatakreft-cellelinje til sine DC, som var modnet i laboratoriet (ex vivo). DC behandlet med mRNA ble tilbakeført ukentlig, minst fre ganger. Injeksjonene ble gjort enten i huden eller i lymfeknutene. Av 19 pasienter som kunne evalueres viste 13 avtagende sykdomsprogresjon, en effekt som ble forsterket ved gjentatt behandling og som var direkte relatert til immunresponsen mot disse DC. Studien demonstrerte altså en positiv effekt av behandlingen, selv om den ikke hadde helbredende effekt. Denne studien videreføres nå med autologt mRNA – dvs mRNA fra pasientenes egne kreftceller, supplert med mRNA for to proteiner som fnnes i mange typer kreftceller – hTERT og survivin. Prinsippene for dette er nærmere beskrevet i vedlegget. 6.5.1.2 DC-basert immunogenterapi mot føfekkreft På samme tid i 2002 - 2004 ble det gjennomført en studie på pasienter med malignt melanom – føfekkreft 309 . Denne studien benyttet autologt mRNA til ex vivo overføring til DC. Behandlingen foregikk etter samme skjema som i studien over. Av 10 pasienter som fkk injisert DC i huden, viste 7 vaksinespesifkk immunrespons, mens injeksjon i lymfeknutene ga respons i 3 av 10 pasienter. Videre behandling og oppfølging av to pasienter demonstrerte positiv klinisk utvikling hos begge 310 . De viste en vedvarende spesifkk immunrespons som følge av vaksinen, noe som indikerer en positiv effekt av gjentatte behandlinger. Detaljerte analyser av pasientenes kreftspesifkke immunrespons avdekket komplekse mønstre og mekanismer som blant annet har lagt grunnlag for videre utvikling av dette behandlingsprinsippet. Disse studiene omfatter pasienter med langt fremskreden sykdom. Høsten 2009 startet en ny klinisk studie med pasienter i tidligere stadium av malignt melanom. Siden gjentatte behandlinger har vist positiv effekt ble det utviklet ny teknologi for å fremskaffe nok DC fra den enkelte pasient til å gjennomføre behandling inntil et år. I denne studien fkk pasientene 12 behandlinger over en periode på 9 måneder, og foreløpige data tyder på at en av pasientene 308 Mu LJ et al. (2005): Immunotherapy with alltumor mRNA-transfected dendritic cells in androgen-resistant prostate cancer pasients. Br J Cancer 93 (7): 749-756 309 Kyte JA et al. (2006): Phase I/II trial of melanoma therapy with dendritic cells transfected with autologous tumor-mRNA. Cancer Gene Ther 13 (10): 905-918 310 Kyte JA et al. (2007): T cell responses in melanoma patients after vaccination with tumor-mRNA transfected dendritic cells. Cancer Immunol Immunother 56 (5) 659-675
er kreftfri, mens 12 av 20 pasienter er symptomfrie. Seks pasienter har fremdeles progressiv utvikling av sykdommen. Resultatene vurderes som lovende, selv om observasjonstiden er for kort til å trekke endelige konklusjoner om den kliniske effekten 311 . 6.5.1.3 DC-basert immunogenterapi mot hjernesvulst – glioblastom I mai 2009 startet en klinisk studie av DCbasert kreftvaksine på pasienter med glioblastom, en hjernetumor med særdeles dårlige prognoser. Selv etter kirurgi, cellegift og strålebehandling er gjennomsnittlig overlevelse rundt 14 måneder. I denne studien dyrkes først glioblastom-stamceller frem fra pasientens svulst og mRNA isoleres fra disse og amplifseres in vitro. I tillegg til mRNA fra pasientens kreftceller overføres også mRNA for hTERT og survivin. Bortsett fra at det er påvist spesifkk immunrespons mot både hTERT og Survivin foreligger det ennå ingen resultater på pasientenes sykdomstilstand. 6.5.2 Hvordan håndtere utfordringer ved DC-basert immunogenterapi Cellene som stimuleres av DC til spesifkk immunrespons er immunsystemets T-celler. Dette er enten T-hjelperceller, som når de blir stimulert setter i gang produksjon av en rekke stoffer som drar i gang resten av immunresponsen, eller det er såkalt cytotoksiske (celledrepende) T-celler, som når de blir stimulert av DC som presenterer et spesifkt antigen vil stimuleres til celledeling og tilintetgjøre for eksempel kreftceller som produserer det samme antigenet. Studiene som er gjennomført til nå har vist at det er en klar sammenheng mellom pasientenes evne til å generere en sterk immunrespons via T-cellene og et positivt klinisk utkomme av behandlingen. På grunn av endringer i mikromiljøet i tumorvevet vil pasienter jo lenger 311 Pers. komm. Gustav Gaudernack, Institutt for kreftforskning. fremskreden sykdommer er, generere en stadig svakere kreftspesifkk immunrespons. Dette skyldes blant annet at kreftcellene produserer hemmende stoffer, og at det dannes celletyper som undertrykker immunresponsen lokalt. 6.5.2.1 Medikamentell behandling for å redusere antall immunhemmende celler i kreftsvulsten I et forsøk på å overkomme disse problemene ble det i slutten av 2009 initiert en ny studie på pasienter med malignt melanom. Den har samme utgangspunkt som tidligere – autologt mRNA for hTERT og survivin – men før tilbakeføring blir pasientene behandlet medikamentelt for å redusere antallet immunhemmende celler i tumorvevet/kreftsvulsten. Etter tilbakeføring vil man fra pasienter som etter 14 – 18 uker viser immunrespons mot vaksinen, inklusive hTERT og Survivin, hente ut de kreftspesifkke T-cellene og la dem dele og formere seg til større mengder enn de ville klare i mikromiljøet i tumorvevet. Pasienter uten påvisbar immunrespons vil fortsette å få modifserte DC uten videre tiltak med T-celler. I forkant av tilbakeføringen av T-cellene får pasientene med immunrespons cellegift for å redusere antallet uspesifkke, og dermed konkurrerende T-celler. Resultatet er at man ikke bare får et høyere absolutt antall spesifkke T-celler, men også et enda høyere antall relativt til uspesifkke T-celler som ville konkurrere om effekten av T-hjelpercellene. Immunsystemet kan derfor konsentrere seg om å eliminere kreftcellene, og vil kontinuerlig bli stimulert til videre celledeling gjennom fortsatte injeksjoner med DC-vaksinen, helt frem til eventuelt tilbakefall. Hele prosessen vil følges med regelmessige detaljerte analyser av immunresponsen. Frem til oktober 2010 er syv pasienter inkludert, og foreløpig er det påvist immunrespons hos én pasient. Fra denne pasienten er det isolert spesifkke T-celler som ble mangfoldiggjort ex vivo og tilbakeført i henhold til protokollen. T-cellene viste spesifkk respons både mot hTERT og survivin og pasientens tilstand er nå stabil. 203
Page 1 and 2:
Rapport IS-1897 Evaluering av biote
Page 3 and 4:
Forord I Innst. O. nr. 16 (2003-200
Page 5 and 6:
2.3 Internasjonal utvikling........
Page 7 and 8:
3.9.3 Rettighetstenkning ..........
Page 9 and 10:
6. Genterapi ......................
Page 11 and 12:
8.5 Vedlegg til kapittel 5 - geneti
Page 13 and 14:
Arbeidet med rapporten Arbeidet med
Page 15 and 16:
Grethe Foss, Bioteknologinemndas se
Page 17 and 18:
AID inseminasjonsbehandling donors
Page 19 and 20:
Prediktiv genetisk undersøkelse te
Page 21 and 22:
Introduksjonskapittelet beskriver f
Page 23 and 24:
Genetiske undersøkelser av fødte
Page 25 and 26:
1.1 Bioteknologilovens verdimessige
Page 27 and 28:
1.2.3 Risikoforståelse hos voksne
Page 29 and 30:
store deler av arbeidet innen disse
Page 31 and 32:
spørsmål om når den enkelte er t
Page 33 and 34:
Mer faglig korrekt kan dette forkla
Page 35 and 36:
Figur 2 nyttiggjøre seg informasjo
Page 37:
skaper det får - det skjer mye i f
Page 40 and 41:
40 2.1 Innledning 2.1.1 Historikk I
Page 42 and 43:
42 2500 2000 1500 1000 500 0 Figur
Page 44 and 45:
1800 1600 1400 1200 Single 1000 tvi
Page 46 and 47:
46 Figur 9 Figur 8 på side 45 vise
Page 48 and 49:
48 av grunnene til at etiske og mor
Page 50 and 51:
50 Assistert befruktning og priorit
Page 52 and 53:
52 Psykososial vurdering av paret k
Page 54 and 55:
54 År 2004 2005 2006 2007 2008 200
Page 56 and 57:
56 Tabell 3: Ineminasjonsbehandling
Page 58 and 59:
58 2.5.6.2 Får barnet vite hvordan
Page 60 and 61:
60 Man kan også tenke seg at en kv
Page 62 and 63:
62 2.6.2.5 Forskjell på eggdonasjo
Page 64 and 65:
De feste land har en lovfestet (som
Page 66 and 67:
66 funksjonell livmor, og yngre enn
Page 68 and 69:
68 2.7.4.1 Eggdonasjon og surrogati
Page 70 and 71:
70 Som diskutert over, er en vesent
Page 72 and 73:
72 En studie fra Danmark har sett p
Page 74 and 75:
74 • de feste reiste til Danmark
Page 76 and 77:
På verdensbasis er det født 9 bar
Page 78 and 79:
78 2.12.3 Bedre registrering og rap
Page 81 and 82:
3. Preimplantasjonsdiagnostikk PGD
Page 83 and 84:
Høy risiko for alvorlig arvelig sy
Page 85 and 86:
• par som søker om PGD må vurde
Page 87 and 88:
År Innvilget Avslått Avvist 2004
Page 89 and 90:
1400 1200 1000 800 600 400 200 0 A
Page 91 and 92:
Indikasjoner for PGD i materialet f
Page 93 and 94:
ESHRE har også gitt anbefalinger o
Page 95 and 96:
Eksklusjonstesting Eksklusjonstesti
Page 97 and 98:
lovgivning som kan oppfattes som ti
Page 99 and 100:
søskendonor. I Norge kan disse pas
Page 101 and 102:
3.7.4 Hvordan har det gått med bar
Page 103 and 104:
Helsedirektoratet vurderte Biotekno
Page 105 and 106:
Det kan være mange grunner til å
Page 107 and 108:
Tabell 10: Eksempler på sykdommer
Page 109 and 110:
avhenge av hvordan man vektlegger d
Page 111 and 112:
som hadde erfaring med fosterdiagno
Page 113 and 114:
PGS på tropoblaststadiet? Som sagt
Page 115 and 116:
hetsgraden til disse tilstandene va
Page 117:
I utgangspunktet vil man fortsatt b
Page 120 and 121:
120 4.1 Innledning Fosterdiagnostik
Page 122 and 123:
122 4.2.3 Tidlig ultralyd Ultralydu
Page 124 and 125:
124 4.3 Kvalitet på fosterdiagnost
Page 126 and 127:
126 turoversikt publisert i septemb
Page 128 and 129:
128 4.4.2.2 Alderskriteriet Tilbude
Page 130 and 131:
Tabell 12: Oversikt over håndterin
Page 132 and 133:
132 4.5 Tilbud om tidlig ultralyd i
Page 134 and 135:
134 Eksempel 4 En 36 år gammel kvi
Page 136 and 137:
136 4.6.3 Tre-dimensjonal ultralyd
Page 138 and 139:
138 Etter utprøving er det funnet
Page 140 and 141:
140 I likhet med KUB, kan man hevde
Page 142 and 143:
142 økt engstelse og økt alder au
Page 144 and 145:
144 mer eller mindre omfattende inf
Page 146 and 147:
146 4.7.5.3 Risikomodellen Innhold
Page 148 and 149:
fostrene med trisomi 21, og dels sk
Page 151 and 152: 5. Genetiske undersøkelser I 1994
Page 153 and 154: Regelverk Bioteknologiloven § 5-1.
Page 155 and 156: 5.2.3 En beskrivelse av dagens prak
Page 157 and 158: tale lidelser, kronisk lungesykdom,
Page 159 and 160: utvalgte data fra en dypsekvenserin
Page 161 and 162: Eksempel på utilsiktede funn Probl
Page 163 and 164: • hvordan kvalitetssikre informas
Page 165 and 166: erfaring viser at veiledning før -
Page 167 and 168: Noen av utfordringene ved presympto
Page 169 and 170: I forbindelse med transplantasjoner
Page 171 and 172: så tidlig som mulig slik at barnet
Page 173 and 174: 5.6.4 Vanlige genvarianter med lav
Page 175 and 176: Selvtestene undersøker stort sett
Page 177 and 178: 5.7.2 Europarådets anbefalinger Eu
Page 179 and 180: 5.8.1.2 Befolkningsbaserte kohorter
Page 181 and 182: når datasamlingene kan spore delta
Page 183 and 184: Ledende internasjonale forskere har
Page 185: 185
Page 188 and 189: 188 6.1 Hva er genterapi Bioteknolo
Page 190 and 191: 190 Retrovirus har RNA som arvestof
Page 192 and 193: 192 Overføring av DNA til celler M
Page 194 and 195: 194 terapiformen er kommet for å b
Page 196 and 197: 196 resulterer i at en viktig del a
Page 198 and 199: 198 stivhet, ustødighet og vansker
Page 200 and 201: 200 Bakgrunnen for genterapi med mu
Page 204 and 205: 204 6.5.2.2 HLA-uavhengig immunogen
Page 206 and 207: 206 Internalization - PCI),se s. 20
Page 208 and 209: 5 2 3 6 2 0 % 4 0 % 6 0 % 8 0 % 1 0
Page 210 and 211: 210 rapportert inn 153964 alvorlige
Page 213 and 214: 7. Forskning på stamceller Biotek
Page 215 and 216: pluripotente. Under fosterutvikling
Page 217 and 218: 7.3.3 Kliniske forsøk med ES-celle
Page 219 and 220: og Klf4) ble satt inn i cellene og
Page 221 and 222: 7.6 Stamceller fra navlestrengsblod
Page 223 and 224: 7.9.1 Hvordan unngå vevsavstøtnin
Page 225: gen mot forskning på embryonale st
Page 228 and 229: 228 8.1 Vedlegg til kapittel 1 - In
Page 230 and 231: 230 Figur 21 Figur 22 8.2.2 Interna
Page 232 and 233: 232 mot bruk av donerte kjønnscell
Page 234 and 235: 234 Alternativt gjøres samme opera
Page 236 and 237: 236 Tabell 16 forts.: Oversikt over
Page 238 and 239: 238 8.3.2 Resultater etter PGD/HLA
Page 240 and 241: 240 Behandling med stamceller fra v
Page 242 and 243: 242 8.3.7 Kvalitetsindikatorer for
Page 244 and 245: 244 8.4.2 Utvikling i bruk av foste
Page 246 and 247: 246 8.4.3 Presentasjon av eksistere
Page 248 and 249: 248 en måling er ved å oppgi såk
Page 250 and 251: 250 Noen sentrale punkter i Eurpoar
Page 252 and 253:
252 medikamentelt. Hos noen pasient
Page 254 and 255:
254 Helseundersøkelsene som deltar
Page 256 and 257:
256 gen som koder for kuttedomenet
Page 258 and 259:
258 HLA-molekylet er bundet med et
Page 260 and 261:
260 av humane bloddannende stamcell
show all

Last ned - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?