Last ned - Helsedirektoratet

58
2.5.6.2 Får barnet vite hvordan det er blitt til?
Som nevnt tidligere, har holdningene endret
seg gjennom de siste tiårene: Nå er det en
utbredt holdning at foreldre bør være åpne
overfor barna om hvordan de er blitt til.
Men er foreldre åpne? Mange forskere peker på
at enslige kvinner og lesbiske par som har fått
barn ved hjelp av donorsæd nødvendigvis må
være mer åpne om dette fordi de må forklare
barnet hvorfor det ikke er noen far inne i bildet.
Det er derfor mest interessant å se på studier
som gjelder heterofle par. Vi har valgt ut noen
slike studier.
I Sverige kan barn født etter donorinseminasjon
få informasjon om sædgiver når barnet har
nådd tilstrekkelig moden alder 46 , en rettighet de
har hatt siden 1985. I praksis betyr dette at det
kan gis ut noe informasjon om sædgiver allerede
ved 12-årsalderen. Det kan være informasjon
som utseende, interesser eller annen
informasjon som sædgiver har gitt til sykehuset
i forbindelse med sæddonasjonen. Barn har
ikke rett til informasjon om sædgivers identitet
før de fyller 18 47 .
Det er gjort fere undersøkelser for å kartlegge
om par som får barn ved hjelp av inseminasjonsbehandling
med donorsæd er åpne om
dette overfor barna. En spørreundersøkelse
utført i 1998 blant 194 heterofle foreldrepar
viste at det bare var 11 % av parene som
hadde fortalt dette til barna 48 . De 89% som ikke
hadde fortalt ble spurt om de hadde tenkt å
fortelle. Blant de 106 familiene som kommenterte
dette var svarene som følger (barnas
gjennomsnittsalder i parentes):
• 58 % skulle fortelle (barn 3.5 år)
• 15 % hadde ikke bestemt seg (barn 7 år)
• 27 % ville ikke at barnet skulle vite (barn 9 år)
Foreldre som hadde fortalt barna sine hvordan
de var blitt til var stort sett fornøyde med sin
avgjørelse, og hadde ikke sett noen negativ
effekt hos barnet. Foreldre som ikke ville at
barnet skulle få vite at de var blitt til ved
donorinseminasjon mente at det var unødvendig
å gi slik informasjon til barnet, og at det
kunne såre barnet.
Det ble gjort en oppfølgende undersøkelse i
2004, hvor 19 av familiene deltok. I denne
studien var det 61% av parene som hadde
fortalt barna sine at de var blitt til ved donorsæd
– altså 11 av parene. De feste hadde
fortalt dette til barna da de var ganske små –
gjennomsnittsalder var 5 år. Hovedgrunnene til
at foreldrene valgte å informere barna om at de
var blitt til ved sæddonasjon var at:
- foreldrene ønsket å være åpne overfor barnet
- de var redde for at barnet tilfeldig skulle få
vite dette av andre (89% hadde fortalt det til
en eller fere andre)
- de mente barnet hadde rett til informasjon
Mange av foreldrene (61%) som valgte å
informere barna hadde likevel ikke fortalt om
mulighetene for å identifsere donor. De som
valgte å ikke informere barna, fryktet andre
folks holdninger, og mente at dette var et helt
privat anliggende. Oppfølgingsstudien hadde få
deltakere, og gir ikke grunnlag for å si at det er
blitt mer åpenhet omkring sæddonasjon i
Sverige i løpet av den aktuelle perioden.
New Zealand har de siste 20 årene oppfordret
om å informere barn som er blitt til ved hjelp av
donorsæd om dette, men først i 2004 fkk
barna rett til informasjon om donors identitet.
En nyere studie fra New Zealand har undersøkt
holdningene til 57 heterofle familier med 14 års
mellomrom – 1990 og 2004 50 . I 2004 hadde 15
familier fortalt barna om deres opphav, og 7 ba
om hjelp til å gjøre det. Hvis foreldrene hadde
46 SFS 1984 1140
47 Kilde: Claes Gottlieb, Sophiahemmet, Stockholm
48 Gottlieb C, Lalos O, Lindblad F. Disclosure of donor insemination to the child: the impact of Swedish legislation on couple`s attitudes.
49 Human Reproduction 2000, vol 15 no 9, 2052-2056,
50 Daniels K, Gillett W, Grace V. Parental information sharing with donor insemination conceived offspring: a follow-up study.
Human reproduction 2009, vol 24 no 5, s 1099-1105.