Last ned - Helsedirektoratet

Men hva er en god familie? Er det avhengig av
antall foreldre – om foreldrene er av samme
eller av motsatt kjønn? Og er det større grunn til
å vurdere hva som er ”gode” familier når barnet
blir til ved assistert befruktning enn når barnet
blir til ved spontan unnfangelse? Hvis det er en
forskjell, bør man ikke da bruke de samme
kriteriene for å vurdere foreldre som får barn
med assistert befruktning og barn som blir
foreldre ved adopsjon? Hva betyr det biologiske
slektskapet i en slik sammenheng? Eller det at
det stadig blir vanskeligere å adoptere barn?
2.5 Sæddonasjon
Inseminasjonsbehandling med donorsæd er
dokumentert brukt i Norge siden 1930-tallet.
Behandlingen har aldri hatt stort omfange, men
antall behandlinger har økt parallelt med generell
infertilitetsbehandling og assistert befruktning.
Tidligere ble inseminasjonsbehandling utført
ved hjelp av enkel metodikk, og sæden ble ført
inn i skjeden rundt tidspunktet for eggløsningen.
Nå stimuleres ofte kvinnen ved hjelp av
hormonpreparater for å sikre eggløsning og øke
antall egg som utvikles – også ved inseminasjonsbehandling
– og donorsæd brukes også
ved prøverørsbefruktning (IVF og ICSI).
Tidligere ble det brukt fersk donorsæd ved
inseminasjonsbehandling. Bruk av frossen sæd
gjør det mulig å teste donor for smittsomme
sykdommer før sæden tas i bruk, og medfører
også større feksibilitet for virksomhetene som
utfører behandlingene 39 .
Tidligere rekrutterte behandlingsstedene egne
sædgivere, gjerne blant unge studenter. Sædgiver
var anonym både for paret som mottok
sæd, og for barnet. Utover 80-tallet ble det
stadig vanskeligere å rekruttere sædgivere i
Norge, og fra begynnelsen av 1990-tallet
importerte alle norske klinikker anonym sæd fra
sædbanker i utlandet, primært Danmark.
Bioteknologiloven fra 1994 påla helsepersonell
å sørge for at sædgivers identitet ble hemmeligholdt
både for paret og for barnet. Sædgivers
anonymitet ble opphevet ved en lovendring i
2004, som trådte i kraft 1. januar 2005. Endringen
gir barnet rett til å få informasjon om
sædgivers identitet når barnet har fylt 18 år.
Paret som får behandling har ikke rett til denne
informasjonen. Rett til informasjon gjelder barn
født etter assistert befruktning med donorsæd
som er utført etter 1. januar 2005.
2.5.1 Rekruttering av sædgivere ved
norske sædbanker
Sædbankene startet rekrutteringen høsten
2004. Tabell 2 gir en oversikt over antall nye
sædgivere som er rekruttert i Norge i perioden
2004 til 2009.
I perioden 2005-2008 kunne hver sædgiver
være opphav til inntil 6 barn. Ordningen som
ble innført i 2005 bygger i stor grad på erfaringer
fra Sverige, som har benyttet sædgivere
med kjent identitet siden 1985. I Sverige kan
hver sædgiver gi opphav til inntil 6 barn.
Det har vist seg at fere par ønsker mer enn et
barn, og helst med samme donor. Dette, og
det faktum at assistert befruktning med donorsæd
også kan tilbys til lesbiske par etter lovendingen
i 2009, har ført til at etterspørsel etter
donorsæd øker. Det er derfor åpnet for import
av sæd fra donorer med kjent identitet. I hovedsak
importeres det sæd fra sædbankene i
Danmark. Det er også gjort en endring i retningslinjer
for bruk av donorsæd i Norge. En
sædgiver kan nå være opphav til inntil 8 barn
fordelt på inntil 4 familier (ved behandlinger
utført i Norge). Ordningen gjelder fra 1. januar
2009, og omfatter også bruk av importert sæd.
39 EUs celle- og vevsdirektiv som ble implementert i norsk lov i 2007 pålegger testing av all donorsæd, blant annet for hepatitt og HIV, og all donorsæd
som brukes i dag lagres inntil de nødvendige testene er utført.
53