Last ned - Helsedirektoratet

182
Punktene ovenfor viser at vern av forskningsdeltakere,
familier, grupper og samfunnet for
øvrig er avgjørende, og bekymringssignalene
fra samfunnet må diskuteres for å opprettholde
tillit. Disse dilemmaene kan ikke behandles
utelukkende på nasjonalt nivå, men må tas
opp internasjonalt.
5.8.2 Utfordringer ved bruk av
genomanalyser i forskning
Mye av det biologiske materialet som brukes til
forskning er lagret i store forskningsbiobanker
– de såkalte befolkningsbiobanker. Befolkningsbiobankene
omfatter i hovedsak materiale fra
friske frivillige, men de kan også omfatte materiale
fra personer med ulike diagnoser. Biobankene
kan inneholde materiale både fra barn
og voksne. Som regel er ikke deltakerne
rekruttert til et spesifkt prosjekt. Det er likevel
satt enn ramme for hva slags forskning som
kan foregå på materialet.
I andre tilfeller kan materialet være samlet inn
til et eller fere mer spesifkke forskningsprosjekt,
hvor deltakeren har fått mer konkret
informasjon om hva materialet skal brukes til.
Bruk av genomanalyser i forskning, og spesielt
dypsekvensering, gir nye utfordringer. Forskere
stiller spørsmål blant annet om opplysninger fra
genomanalyser kan kalles anonyme, og om
tidligere innhentede samtykker er gyldige.
5.8.2.1 Kobling og deling av informasjon
Det er planer om en rekke nye, nasjonale
helseregistre for brede sykdomsgrupper. Det er
foreslått at opplysningene skal lagres med navn
og personnummer, og at helseregistrene skal
omfatte en rekke kvalitetsregistre med mer
detaljert informasjon. Forslaget innebærer at
også informasjon fra genetiske undersøkelser
skal kunne kobles til nasjonale helseregistre.
Den forskningsinfrastrukturen som nå etableres
for nasjonale helseregistre og biobanker, kan
føre til at informasjon om gensekvens og
helseforhold hos en stor andel av norske
borgere blir tilgjengelig for et stort antall
forskere og andre instanser over hele verden.
Den omfattende koblingen av informasjon
legger et godt grunnlag for kunnskapsutvikling,
men det skaper også nye utfordringer for
personvernet til deltakerne.
Nå reises diskusjonen blant forskere internasjonalt
om hvordan de skal balansere hensynet
til deling av genetiske data og helsedata opp
mot hensynet til deltakernes personvern for å
sikre fortsatt tillit til genetisk forskning og
helsetjenestene. Informasjon om hundre tusenvis
av personer fra mange land kan nå samles,
deles og brukes av forskere over hele verden
for å forske på årsaker til ulike sykdommer.
Faren er at det ikke lenger er noen som har
oversikt over hvor disse dataene befnner seg.
5.8.2.2 Mulighet for re-identifsering
reiser ny etisk debatt
Tilgangen til enorme datamengder og ønske
om koblinger og deling av data gir nye utfordringer
og økt risiko for reidentifsering av deltakere.
I løpet av de siste årene har nye biostatistiske
metoder gjort det mulig å reidentifsere enkeltindivider
eller deres slektninger, basert på
anonyme samlede data fra genomanalyser i
kombinasjon med data tilgjengelig fra andre
kilder. 264, 265 Som en følge av denne utviklingen
har National Institutes of Health (NIH) i USA og
andre sett seg nødt til å lukke tilgangen til
offentlig tilgjengelige datasett som inneholder
gendata. I en rekke artikler stilles det spørsmål
ved om en arvestoffsekvens i seg selv fortsatt
266, 267
kan sies å være anonym.
264 Hamer et al 2008. PLOS Genetics, vol 4,8.
265 Jacobs et al., 2009. A new statistic and its power to infer membership in a genome-wide association study using genotype frequencies.
Nature Genetics, vol. 41, 11.
266 Nyholt DR et al (2008) ”On Jim Watson’s APOE status: Genetic information is hard to hide”, Eur J Human Genet 17: 147-9.
267 Greenbaum D et al (2008) Genomic anonymity: have we already lost it? Am J Bioeth 8: 71-4.