Last ned - Helsedirektoratet

70
Som diskutert over, er en vesentlig innvending
mot både altruistisk og kommersiell surrogati at
denne reproduksjonsmetoden i større grad enn
andre former for assistert befruktning tingliggjør
reproduksjonen og legger til rette for at barn og
kvinner blir produkt eller handelsvare.
Men, ved å forby surrogati totalt i eget land kan
det være en risiko for å øke presset på behandling
utenlands, for eksempel i India. Det igjen
kan øke risiko for utnyttelse av fattige kvinner
og gi usikre juridiske forhold for barn. Dette
medfører også at selve behandlingen ikke kan
kontrolleres av egne myndigheter.
2.7.4.5 Rettigheter
Det er ikke vanskelig å tenke seg at biologiske
og psykologiske faktorer gjør at surrogatmoren
i løpet av svangerskapet og etter fødselen føler
seg så sterkt knyttet til barnet at hun ønsker å
beholde det. Dette kan være ekstra vanskelig i
tilfeller hvor surrogatmor også er eggdonor 70 .
De feste former for ”organisert surrogati” –
kommersiell eller ikke – benytter egg fra en
annen donor enn surrogatmoren (i de tilfeller
hvor egget ikke kommer fra den pretenderende
moren). Det er likevel etisk problematisk om
surrogatmor har inngått en avtale som krever at
hun må levere barnet fra seg – hvis hun senere
ønsker å beholde det. Hvilke rettigheter har
surrogatmor hvis hun skulle angre på avtalen
før hun har gitt fra seg barnet?
Avtaler om surrogati kan være svært detaljerte
og omfattende 71 . I følge Surrogatiforeningen 72
kan man for eksempel avtalefeste om det skal
gjøres fosterdiagnostikk i svangerskapet (ikke
vanlig), og i hvilke tilfeller det kan være aktuelt å
avbryte svangerskapet (stort sett bare aktuelt
hvis det er fare for barnets eller surrogatmorens
liv). Man kan likevel tenke seg situasjoner hvor
for eksempel en ultralydundersøkelse avdekker
utviklingsavvik hos barnet som ikke er dødelig,
men som de pretenderende foreldrene mener
de ikke kan håndtere. Hva om surrogatmoren
ikke ønsker å ta abort – må hun ta seg av
barnet? Kan de pretenderende foreldrene kreve
abort likevel – og har de større rett til det
dersom barnet er deres genetiske barn?
En annen problemstilling er situasjoner hvor de
pretenderende foreldre ikke vil ha barnet likevel.
Dette er diskutert nedenfor.
2.7.4.6 Hensynet til barnet
Kommersiell surrogati fremstår for noen som et
alternativ til adopsjon av barn. Prosessene er
som regel raskere og mindre byråkratiske, og
de pretenderende foreldrene kan motta barnet
umiddelbart etter fødselen. Ved å inngå avtaler
med surrogatmor kan man også ha større
innvirkning på barnets karaktertrekk, for eksempel
ved å bruke egne kjønnsceller eller kjøpe fra
donorer som har ønskede egenskaper.
En forskjell mellom adopsjon og det å få barn
ved hjelp av surrogati er hvilke hensyn som står i
fokus: Ved surrogati veier foreldrenes ønske om
å få barn tyngre enn de feste andre hensyn. Ved
adopsjon kan man hevde at hensynet til barnet
veier tyngre enn andre hensyn; foreldre vurderes
vanligvis etter strengere kriterier enn ved assistert
befruktning med hensyn på omsorgsevne,
andre sosiale forhold, økonomi etc.
Et eksempel på at hensynet til barnet ”glipper” i
forbindelse med surrogati er tilfeller hvor de
pretenderende foreldrene ombestemmer seg fordi
de ikke ønsker å motta barnet, for eksempel fordi
de blir skilt eller fordi barnet er funksjonshemmet.
Dersom surrogatmoren er en fattig kvinne som
ønsker å bedre familiens økonomi, vil hun neppe
ønske eller ha mulighet til å påta seg ansvaret for
barnet som en vestlig familie har bestilt. Hvem har
da ansvaret for barnet?
70 For eksempel når surrogatmoren inngår en privat avtale med paret/forelder til barnet, og blir gravid ved hjelp av selvinseminasjon.
Det er fere eksempler på at dette skjer, ref. britisk dokumentar ”surrogatmor på heltid” sendt på NRK i 2010.
71 http://www.indiansurrogacylaw.com/surrogacy-agreement.html
72 Muntlig informasjon fra møte med Bioteknologinemnda 1. september 2010.