Last ned - Helsedirektoratet
Last ned - Helsedirektoratet
Last ned - Helsedirektoratet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2.8.5 Epigenetikk og assistert befruktning<br />
Alle gener har regulatoriske områder som<br />
bestemmer i hvilken grad et gen skal avleses.<br />
Epigenetikk innebærer blant annet å få kunnskap<br />
om prosesser i celler kalt DNA-metylering:<br />
Genene blir på ”skrudd av eller på” under<br />
utviklingen. Dette starter allerede på fosterstadiet,<br />
og metyleringsprosessene fungerer som<br />
genetiske brytere. Det er ikke bare de <strong>ned</strong>arvede<br />
genene som bestemmer hvordan kroppen<br />
ser ut og fungerer - hvilke gener som er skrudd<br />
av eller på, eller hvordan kroppen leser av<br />
genene til enhver tid, er også viktig.<br />
Ved såkalt genomisk imprinting ”merkes”<br />
regulatoriske områder på gener i sædceller og<br />
eggceller slik at embryoet for en dels geners<br />
vedkommende bare leser av gener fra<br />
mor(egget) eller bare fra far (sædcellen). Det er<br />
godt kjent at miljøfaktorer og livsstil kan føre til<br />
endringer av de gener som avleses ved slik<br />
”merking” av regulatoriske områder.<br />
Assistert befruktning hos dyr er vist å gi slike<br />
effekter. Det såkalte ”large offspring syndrome”<br />
som man ser hos enkelte drøvtyggere etter<br />
assistert befruktning er antatt å skyldes feil<br />
”merking” av gener som koder for sentrale<br />
vekstfaktorer.<br />
Både hormonstimulering av eggstokkene (for å<br />
få ut fere egg) og dyrkning av det befruktede<br />
egget i laboratoriet kan påvirke ”merkingen” av<br />
gener hos egg og embryo. Barn født etter<br />
assistert befruktning er generelt sett litt lettere,<br />
fødes litt tidligere og har litt større sykelighet<br />
enn barn som er født etter naturlig befruktning.<br />
En stor del av forskjellen skyldes som nevnt en<br />
større forekomt av ferfødsler i svangerskap<br />
etter assistert befruktning. Ser man kun på<br />
barn fra enkeltfødsler så er forskjellen mellom<br />
naturlig og assistert befruktning mye mindre.<br />
Data som foreligger antyder også at barn født<br />
etter assistert befruktning har større benlengde,<br />
kommer litt tidligere i pubertet (jenter) og har litt<br />
høyere blodtrykk, men har en mer gunstig<br />
lipidprofl 79 . Disse observasjonene er gjort i<br />
relativt små studier og man må sette i gang<br />
store kontrollerte studier for å kunne si noe<br />
sikkert om dette. På den måten kan man også<br />
få vite noe om eventuelle forskjeller skyldes<br />
selve befruktningsmåten eller for eksempel<br />
forskjeller i foreldrenes og dermed barnas<br />
livsstil.<br />
Mer om epigenetikk og assistert befruktning i<br />
vedlegg til kapittelet.<br />
2.9 Behandling over grensene<br />
2.9.1 Omfang og årsaker<br />
Vi vet at mange norske kvinner får behandling<br />
med assistert befruktning i utlandet. Vi har<br />
tidligere vist data for norske kvinner/par som får<br />
behandling med donorsæd ved Stork-klinikken<br />
i Danmark. Men, norske kvinner/par benytter<br />
seg også av andre behandlingstilbud i utlandet,<br />
både eggdonasjon, bruk av surrogatmor og<br />
embryodonasjon. Det er fere årsaker til at<br />
norske kvinner og par reiser utenlands for å få<br />
behandling. En grunn kan være at enkelte<br />
behandlingsalternativer ikke er tillatt i Norge<br />
(eggdonasjon, embryodonasjon, inseminasjon<br />
med anonym donor, inseminasjon av enslige<br />
kvinner, bruk av surrogatmor).<br />
ESHRE har opprettet en egen arbeidsgruppe<br />
for å se på behandlinger med assistert befruktning<br />
over grensene. Arbeidsgruppen har nylig<br />
publisert en studie som viser data om kvinner/<br />
par fra 7 europeiske land, inkludert Norge, som<br />
søker behandling i andre europeiske land 80 .<br />
Data er samlet inn ved klinikker i Belgia,<br />
Danmark, Slovenia, Spania og Tsjekkia.<br />
Selv om antallet norske kvinner/par er begrenset<br />
(50 respondenter) gir studien nyttig informasjon.<br />
Data om norske kvinner/par viste at<br />
79 Ceelen M, van Weissenbruch MM, Prein J, Smit JJ, Vermeiden JP, Spreeuwenberg M, van Leeuwen FE, Delemarre-van de Waal HA. Growth during<br />
infancy and early childhood in relation to blood pressure and body fat measures at age 8-18 years of IVF children and spontaneously conceived controls<br />
born to subfertile parents. Hum Reprod. 2009 no 24 vol s. 2788-95; Ceelen M, van Weissenbruch MM, Vermeiden JP, van Leeuwen FE, Delemarrevan<br />
de Waal HA. Growth and development of children born after in vitro fertilization. Fertil Steril. 2008 vol 90 no 5 s. 1662-73.<br />
80 Shenfeld F, de Mouzon J, Pennings G, Ferraretti AP, Nyboe Andersen A, de Wert G, Goossens V, ESHRE Taskforce on<br />
Cross Border Reproductive Care: Cross border reproductive care in six European countries. Hum Reproduction 2010.<br />
73
Change language