Last ned - Helsedirektoratet

2.6.2.6 Mer åpenhet rundt eggdonasjon?
Som nevnt tidligere, er det mange barn som er
født etter behandling med donorsæd som ikke
får vite hvordan de er blitt til. Mange foreldre
planlegger heller ikke å fortelle om dette til
barna. Er det noen forskjell på eggdonasjon
og sæddonasjon når det gjelder åpenhet?
Det er nylig utført en studie i Finland som
adresserer dette spørsmålet 57 . Her ble det
hentet inn informasjon fra par (167 mødre og
163 fedre) som fkk barn ved hjelp av eggdonasjon
i perioden 1992 til 2006. Disse var foreldre
til totalt 231 barn i alderen 1 til 14 år.
Undersøkelsen viser at 61% av mødrene og
60% av fedrene hadde tenkt å fortelle barna
om hvordan de var blitt til. I aldersgruppen over
3 år hadde 26% av barna allerede fått vite at de
var blitt til ved hjelp av eggdonasjon. Flertallet
- 83% - av foreldrene til barn i aldersgruppa 1-3
år sa at de hadde tenkt å informere barna om
eggdonasjonen, mens kun 44.4% av foreldrene
til barn i aldersgruppa 13-14 år hadde tenkt å
gjøre det. En svært stor andel av foreldrene
(86.7% av mødrene og 71% av fedrene) hadde
fortalt andre at de hadde fått barn ved hjelp av
eggdonasjon.
2.6.3 Embryodonasjon
Embryodonasjon vil si at et par som har
gjennomgått behandling med assistert befruktning
gir bort lagrede overtallige befruktede egg
til et annet par. Dette er først og fremst aktuelt
hvis paret som gir bort embryo har bestemt at
de ikke skal gjenomgå fere forsøk eller få fere
barn ved hjelp av assistert befruktning. Aktuelle
mottakere kan være kvinner eller par som har
for dårlig egg og/eller sædkvalitet til at det er
mulig å fremstille et embryo som kan implanteres,
men kvinnen er i stand til å bære frem et
barn. Ved embryodonasjon opplever kvinnen/
paret graviditet og fødsel mv, som ved eggdonasjon.
Embryodonasjon innebærer både eggdonasjon
og sæddonasjon 58 . Noen vil hevde at å gi bort
et embryo er noe mer enn å gi bort egg eller
sæd, og velger derfor å kalle dette for ”embryoadopsjon”
59 . Embryodonasjon gir ikke noen
ekstra fysisk belastning for paret som skal gi
bort embryo siden de allerede har gjennomgått
behandling med assistert befruktning.
Embryodonasjon reiser mange av de samme
etiske problemstillingene som er knyttet til
sæddonasjon og eggdonasjon – og i noen grad
også etiske problemstillinger knyttet til adopsjon.
Noen vil legge vekt på at man ved embryodonasjon
kan unngå destruksjon av overtallige
befruktede egg – og kan bruke dette til å
argumentere for at embryodonasjon er mindre
etisk betenkelig enn egg- og sæddonasjon.
2.7 Surrogati
2.7.1 Hva er surrogati
Surrogati er en ordning hvor en kvinne inngår
avtale om å bli gravid og føde et barn for
deretter å overlate barnet til den andre avtaleparten.
Surrogatmoren kan være barnets
genetiske mor (tradisjonell surrogati) eller barnet
kan være resultat av et egg donert fra den
pretenderende moren eller fra en tredje
kvinne 60 .
Pretenderende mor/far/foreldre brukes om den
kvinnen/mannen/paret som etter avtalen skal
overta ansvaret for barnet og være barnets
mor/far/foreldre.
Kommersiell surrogati er avtaler om å bære
frem et barn og overlate barnet til noen andre
som yter betaling ut over kostnader direkte
knyttet til svangerskapet. Betalingen kan ytes til
en kvinne eller til en virksomhet. Man kan tenke
seg mange ulike utgaver av surrogati, se fgur
12 s. 65.
57 Söderström-Antilla V, Salevarra M, Suikkari AM. Increasing openness in oocyte donation families regarding disclosure over 15 years.
Human reproduction august 2010.
58 I teorien kan enda fere parter enn giverparet og mottaker være involvert, siden egg eller sæd i også kan komme fra en ukjent donor.
59 Se for eksempel http://www.institutobernabeu.com/no/3-1-4/patient/embryo-adoption/
60 Defnisjoner av surrogati er hentet fra rapporten ”Rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe om håndtering av surrogatisaker”
avgitt av Barne-, likestillings – og inkluderingsdepartementet (BILD) 28. juni 2010.
63