Last ned - Helsedirektoratet

206
Internalization – PCI),se s. 205. Metoden går ut
på å benytte en substans som gjør cellene
ømfntlige for lys. RNA-komplekser som tilføres
celler vil ende opp i små miniceller på innsiden
og normalt gå til grunne der uten å komme helt
inn og få utført oppgaven. Substansen gjør
disse indre minicellene ustabile ved lyspåvirkning,
og innholdet vil frisettes inne i cellene.
Fordelen med prinsippet er at behandlingen
kan gjøres spesifkk i dét frisettingen bare skjer
ved lyspåvirkning, for eksempel i tumorvev.
6.5.3.2 Peptid nukleinsyrer – PNA
PCI- prosjektet har også utforsket såkalte
peptid-nukleinsyrer (PNA) 312 som alternativ til
RNA-inteferens. PNA er en hybrid av nukleinsyre
(DNA eller RNA) og protein, hvor ryggraden i
nukleinsyremolekylene er byttet ut med den som
bygger opp proteinkjedene. En fordel ved å
benytte PNA som terapeutikum er at den ikke
brytes ned i samme grad som for eksempel,
RNA. På utsiden vil imidlertid PNA ha samme
egenskaper som RNA når det gjelder å kunne
inteferere med mRNA og proteinsyntesen.
Innledende forsøk på celler fra malignt melanom
har vist at PNA i kombinasjon med PCI har
gunstig effekt ved å spesifkt hemme produksjonen
av proteiner som synes essensielle for
melanomcellene.
Det er et tankekors at i prinsippet er PNA faglig
sett et genterapeutikum, men fordi PNA ikke er
genetisk materiale vil terapeutisk bruk av PNA
juridisk sett ikke kunne betraktes som genterapi.
6.6 Gendoping
Verdens antidopingbyrå, WADA, har i fere år
hatt fokus på utviklingen av genterapeutika
som kan misbrukes som prestasjonsfremmende
midler. Allerede i 2002 holdt de sitt første
symposium om temaet og har fortsatt hvert
tredje år for å ligge i forkant av utviklingen. En
Eksempler på gendoping:
EPO og IGF-1
Dopingmidler er legemidler brukt på friske
mennesker. Erytropoietin (EPO) er vel for
de feste mer kjent som dopingmiddel enn
som legemiddel. Som legemiddel brukes
det mot anemiske tilstander, for eksempel
ved nyresvikt eller som ledd i AIDS-behandling.
EPO er et protein som virker ved
å øke produksjonen av røde blodlegemer.
Dopingeffekten ligger i at fere blodlegemer
kan transportere oksygen til musklene,
noe som igjen gjør at man kan løpe fortere
over lengre tid. Allerede i 1997 313 og
1998 314 ble det gjort vellykkede dyreforsøk
i henholdsvis mus og primater med viral
vektoroverføring av EPO-genet. Legemiddelindustrien
har nå fulgt opp med dyrestudier
som viser at mesenchymale
stamceller genmodifsert med en retroviral
vektor som overfører et humant EPO-gen
og implantert i forsøksdyrene gir en varig
og funksjonell produksjon av EPO 315 .
For å kombinere utholdenhet med styrke
må også musklene bygges. Insulinlignende
vekstfaktor / Insulin-like growth factor 1
(IGF-1) er et legemiddel mot vekstforstyrrelser
hos barn og unge og varianter av
dette kan også brukes mot muskeldegenerende
sykdommer (muskeldystrofer).
Selv uten ekstra trening kan AAV-mediert
overføring av IGF-1-genet gi forsøksdyr en
lokal muskelvekst på 15 % i løpet av få
uker 316 .
312 Bøe S og Hovig E (2006): Photochemically induced gene silencing using PNA-peptide conjugates. Oligonucleotides 16 (2): 145-147
313 Svensson S et al. (1997): Long-Term Erythropoietin Expression in Rodents and Non-Human Primates Following Intramuscular Injection of a
Replication-Defective Adenoviral Vector. Human Gene Therapy 8 (15): 1797-1806
314 Zhou S et al. (1998): Adeno-associated virus-mediated delivery of erythropoietin leads to sustained elevation of hematocrit in nonhuman primates.
Gene therapy 5 (5): 665-670
315 Wang G et al. (2009): Comparison of drug and cell-based delivery – engineering adult mesenchymal stem cells to deliver human erythropoietin.
Gene Ther Mol Biol 13: 321-330
316 Barton-Davis ER et al. (1998): Viral mediated expression of insulin-like growth factor I blocks the aging-related loss of skeletal muscle function.
Proc Natl Acad Sci USA 95 (26):15603-7