Last ned - Helsedirektoratet

som i 2008 321 . Teknologien anses viktig i forbindelse
med husdyravl. Forsøket krevet ex
vivo-overføring av genetisk materiale og full
bestråling av de gjenværende kjønnscellene før
de modifserte ble satt tilbake. Alle forsøk på
forsettelig in vivo overføring direkte til kjønnsceller
har resultert i genoverføring, men det har
aldri resultert i en eneste modifsert sædcelle.
Det synes som om naturen beskytter seg mot
genoverføring som vil kunne følge kimbanen,
noe som biologisk sett også er fornuftig.
Likevel; resultatene fra HUGO-prosjektet viser
at det kan skje, og at det derfor er en risiko for
at også behandling med genterapi kan resultere
i overføring av for eksempel et sykdomskorrigerende
gen til kimbanen. Avkom etter en slik
integrasjonshendelse vil dermed bære dette
genet i alle sine celler og ha mulighet til å føre
det videre i generasjoner.
6.7.4 Vaksinasjon kan også være genterapi
Virale vektorer er svekkede virus som ikke er i
stand til å formere seg, men bare bringer genetisk
materiale inn i cellene for at det skal komme
til uttrykk og påvirke biologiske funksjoner. På
samme måte består vanlig brukte vaksiner, som
dem mot meslinger, kusma og røde hunder
(MMR-vaksinen), av levende, svekkede virus. De
virker ved at de overfører sitt genetiske materiale
til cellen i kroppen, slik at virusgener kommer til
uttrykk. Proteinene som dannes vil sette i gang
en immunreaksjon lik den som er beskrevet i
forbindelse med kreftvaksinene utviklet ved
Institutt for kreftforskning, og DNA-vaksinene
som er omtalt i 6.4.6.2.
I og med lovens defnisjon av genterapi er
MMR-vaksinen juridisk sett faktisk å anse
som genterapeutikum.
Flere enn 60.000 norske barn får disse tre
vaksinene hvert år. Hvis vi ser bort fra retrovirale
vektorer som er laget for å integrere, er dette
Konsekvenser av det usannsynlige
Dersom kimbaneoverføring, til tross for en
bortimot teoretisk risiko, skulle skje som
en følge av vaksinering mot meslinger,
røde hunder eller røde hunder, ville barnet
bli født med virusgener i arvestoffet.
Proteiner uttrykt fra disse genene ville nå
være kroppsegne, og som beskrevet
tidligere ville barnet være mer eller mindre
ute av stand til å generere en immunrespons
mot disse proteinene, på like linje
med aller andre proteiner i kroppen. En
følge av denne immunologiske toleransen
vil være at hver gang barnet blir smittet av
meslinger, kusma eller røde hunder vil det
få en livstruende infeksjon. Gjennomgått
sykdom vil ikke gi immunitet og vaksinene
som gjorde foreldrene immune vil heller
ikke kunne beskytte.
behandling i full analogi med genterapi. Risiko
for opptak og integrasjon i kjønnsceller må
betraktes tilsvarende. Etter mer enn femti år
med levende virusvaksiner er det ingen kjente
eksempler på at dette har skjedd.
En følge av å fastslå en risiko for at genterapi
kan føre til kimbaneoverføring er at en lignende
risiko må eksistere ved bruk av levende virusvaksiner.
Eksemplet med full immunologisk
toleranse for virusene foreldrene ble vaksinert
mot (se ”boksen”) er selvfølgelig verstefallstenkning,
men det illustrerer problemet: Dersom
man har kunnskap om at både genterapi og
levende vaksiner kan resultere i kimbaneoverføring
av tilført genetisk materiale, og man
kjenner konsekvensene av en eventuell kimbaneoverføring
til avkom, er det da mindre etisk
forsvarlig å gjennomgå genterapi for en alvorlig
sykdom enn å la seg (eller sine barn) vaksiner
mot meslinger, kusma eller røde hunder?
321 Honaramooz A et al. (2008): Adeno-associated virus (AAV)-mediated transduction of male germ line stem cells results in transgene
transmission after germ cell transplantation. FASEB J 22: 374-382
211