Last ned - Helsedirektoratet

240
Behandling med stamceller fra vevstypelike
søstre født etter PGD/HLA har også gitt gode
resultater for tre andre barn med X-kromosom
bundet CGD 386,387 . I det første tilfellet ble det
gjort PGD for å velge et jente-embryo i kombinasjon
med HLA. Dette resulterte i en frisk
jente. Det var ikke nok stamceller i navlestrengsblod
ved fødsel, derfor ble transplantasjon
utført med stamceller fra beinmarg da
jenta var 12 måneder, og den syke broren var
5 ½ år. Transplantasjonen var vellykket, immunsystemet
ble gjenopprettet, det var ingen
komplikasjoner (etter 25 måneders observasjon).
De to andre barna fkk en kombinasjon av
stamceller fra navlestrengsblod og beinmarg fra
sine søstre født etter PGD med vevstyping.
Transplantasjonene ble gjennomført da barna
med CGD var i 4-års alderen. Oppfølgingsdata
etter ca et og et halvt år viser at begge barna
nå har normal bloddannelse og at immunsystemet
er gjenopprettet. Den ene stamcelledonoren
som ble født etter PDG/HLA er selv bærer
av sykdommen. Hun er frisk, men risikerer å få
barn med CGD.
8.3.5 Kvalitetssikring av PGD
8.3.5.1 Hvorfor oppstår feil ved gentesting
Hovedutfordringen ved gentestingen er at
analysen av arvestoffet baseres på DNA fra en
eller to celler. Dette betyr at det området av
DNA som skal undersøkes bare fnnes i 2 eller
4 eksemplarer. Svært mange av de genetiske
analysene som er aktuelle må derfor basere
seg på kopiering av arvestoffet, ofte ved bruk
av såkalt polymerase kjedereaksjon (PCR).
Dette gir fere utfordringer.
1) Fare for forurensing:
Når det fnnes så lite utgangsmateriale blir
kopieringsprosessen svært omfattende. Dermed
øker faren for at fremmed DNA kan bli
kopiert i samme prosessen. Selv små mengder
fremmed DNA kan ”utkonkurrerer” det genomiske
DNA fra embryoet i selve kopieringsprosessen,
og sluttproduktet blir dermed fullstendig
dominert av fremmed DNA. Det er derfor
avgjørende at disse kopieringsreaksjonene
settes opp under meget rene og kontrollerte
forhold.
2) Allele drop out (ADO).
ADO betyr at det ene allelet i et heterozygot
embryo av tilfeldige årsaker ikke blir kopiert i
PCR-reaksjonen. Dermed kan et embryo bli
diagnostisert som affsert eller ikke-affsert,
avhengig av hvilket allel som ikke blir kopiert.
Dette kan ha store konsekvenser for autosomale
dominante egenskaper, hvor et affsert
embryo kan bli tilbakeført på sviktende
grunnlag.
8.3.5.2 Metoder for å redusere risikoen
for feiltyping
Ved å analysere fere koblede markører samtidig
i samme PCR-reaksjon øker man muligheten
for å avsløre forurensing, og man kan også
oppdage ADO. Siden forekomsten av ADO er
uavhengig mellom de markørene som analyseres,
vil derfor ADO for en bestemt markør
kunne oppdages når genotypen sammenholdes
med genotypen til de andre markørene.
Når man kjenner foreldrenes genotyper har
man også klare forventninger til hvilken genotype
embryoet kan ha. Dersom man oppdager
avvik mellom forventet og observert genotype i
et embryo er dette en indikasjon på feil ved
genotypingen.
386 Reichenbach J, Van de Velde H, De Rycke M, Staessen C, Platteau P, Baetens P, Gungor T, Ozshain H, Scherer F, Siler U, Seger RA, Liebares I,
First successful bone marrow transplantation for X-linked chronic granumlomatous disease using preimplantation femal gender typing av HLA matching.
Pediatrics 2008.
387 Goussetis E, Konialis CP, Peristeri I, Kitra V, Dimopoulou M, Petropoulou T, Vessalas G, Papassavas A, Tzanoudaki M, Kokkali G, Petrakou E,
Spiropoulos A, Pangalos CG, Pantos K; Graphakos S. Successful hematopoeitic stem cell transplantasion in 2 children with X-linked chronic
granulomatous disease from their unaffected HLA-identical siblings selected using preimplantation genetic diagnosis combined with HLA typing.
Biol Blood Marrow Transpl vol 16, 344-349, 2010.