Last ned - Helsedirektoratet

74
• de feste reiste til Danmark
• de feste kvinnene var mellom 35 og 39 år
(43.3%, alder varierer fra 21 til 47)
• de feste (71.6%) oppga lovregulering 81 som
årsak, dvs at de ikke får tilgang til den
behandlingen de ønsker i Norge. Det var
ingen som oppga vanskelig tilgjengelig
behandlingen som årsak, og bedre kvalitet
på tilbudet fkk også lav score (22.4%).
• ca 24 % av kvinnene var enslige, 21.3% var
lesbiske og de resterende heterofle (gifte
eller samboere)
• ca 63% av kvinnene/parene ønsket prøverørsbehandling
(IVF eller ICSI), ca 41.8%
inseminasjonsbehandling – noen begge
deler 82 . Ca 1.5% ønsket behandling med
PGD eller PGS (PGS er ikke lov i Norge).
• ca 40% av de norske kvinnene/parene
ønsket sæddonasjon, de feste med anonym
donor. En liten andel ønsket eggdonasjon
(1.5 %) eller embryodonasjon (1.5%).
Alle som har blitt gravide som følge av behandling
i utlandet blir tatt hånd om av den vanlige
svangerskapomsorgen i Norge. Komplikasjoner
som for eksempel overstimulering blir også tatt
hånd om i det offentlige helsetjenesten.
2.9.2 Informasjon om tilbud i utlandet som
ikke er tillatt i Norge
De godkjente virksomhetene i Norge informerer i
liten grad om behandling som foregår i utlandet,
og utfører heller ikke deler av behandlingene.
Kvinner/par som ønsker informasjon om for
eksempel eggdonasjon vil i de feste tilfelle få vite
at dette foregår i enkelte land, men ikke noe mer.
Det har kommet frem opplysninger om at det
også foregår systematisk formidling av kontakt
mellom norske pasienter og utenlandske
klinikker fra leger som ikke har godkjenning i
henhold til Bioteknologiloven. Det er også kjent
at leger medvirker til behandling som ikke er
tillatt etter bioteknologiloven 83 .
2.9.3 Ulik praksis i ulike land
IVF/ICSI er i stor grad standardisert behandling
og utføres ganske ensartet i Skandinavia og
Nord-Europa. Det er dog en tendens til at det
i Sør- og Øst-Europa og i USA settes tilbake
betydelig fere befruktede egg enn det som
er praksis i Norge og som ESHRE anbefaler.
Konsekvensene i form av superferlingesvangerskap
kan bli skjebnesvangre først og fremst for
barna.
2.9.4 Selektiv fosterreduksjon
I Norge har det i løpet av de siste par år vært
noen få tilfeller av at kvinner søker om selektiv
fosterreduksjon på indikasjon superferlinger
(tre eller fere fostre) som ellers er friske. Det har
vært usikkerhet i fagmiljøet om abortloven
åpner for fosterreduksjon på friske ferlinger.
Problemstillingen var ikke aktuell da abortloven
ble vedtatt, og er følgelig ikke drøftet i lovens
forarbeider
Selektiv fosterreduksjon innebærer et inngrep
som vil medføre en viss risiko for at også det
eller de friske fostrene aborteres. Det er derfor
svært viktig at kvinnen får god informasjon om
risikoen ved de ulike mulighetene hun står
ovenfor, enten et reduksjonsinngrep blir utført
eller ikke.
I Danmark skiller regelverket mellom svangerskapsavbrudd
og fosterreduksjon. En kvinne
som er gravid med fere fostre kan få redusert
antall fostre innen utløpet av 12. svangerskapsuke
uten særskilt godkjenning. Betingelsene for
dette er i hovedsak at inngrepet vesentlig må
redusere risikoen for at kvinnen spontant vil
abortere alle fostrene, at en eller fere fostre
81 I den omtalte studien kom pasientene fra Frankrike, Italia, Nederland Norge, Sverige, Tyskland, og UK. Lovregulering var den viktigste årsaken til at
pasientene valgte å dra utenlands for å få behandling. Men, pasienter fra UK og Nederlandskilte seg ut: fra UK var det fest som oppga tidligere
mislykkede forsøk som årsak (ca 38 %), etterfulgt av vanskelig tilgjengelig behandling og bedre kvalitet på tilbudet i utlandet. For nederlandske
pasienter var hovedårsaken kvalitet på tilbudet (53 %).
82 Andel prøverør og inseminasjonsbehandlinger blir over 100% til sammen fordi noen ønsker begge typer behandling
83 Se for eksempel artikkel i Fædrelandsvennen 5. oktober 2010, hvor fere leger står frem med navn. Fylkeslegen i Vest-Agder går i samme
oppslag ut og sier at dette i henhold til bioteknologiloven er straffbart.