Last ned - Helsedirektoratet

Fastsettelse av morskap og farskap
Morskap kan fastsettes på
fere ulike måter:
- kvinnen som føder barnet er juridisk mor
(universell regel)
- kvinnen som har gitt eggene er juridisk
mor
- den pretenderende moren er også
juridisk mor på bakgrunn av avtale
- den pretenderende moren er også
juridisk mor på bakgrunn av dom etter
lokal rett - ikke adopsjon
Det er også mulig at en mann er forelder
på bakgrunn av dom hvor det også er
fastsatt farskap, altså to juridiske fedre fra
fødselen og ingen mor.
Farskap kan fastsettes på
følgende ulike måter:
- morens ektemann er barnets juridiske
far (universell regel – basert på presumsjon
om at han også er biologisk far)
- erkjennelse
- dom
- overføring av farskap fra en annen mann
som har vært regnet som far 67
2.7.4 Etiske utfordringer ved surrogati
Det fnnes ikke absolutte svar på vanskelige
etiske spørsmål. Når et etisk spørsmål, slik som
å tillate surrogati, er omstridt, innebærer det
ofte at det er ulike oppfatninger om hvordan
det bør løses, og hva som er akseptable
begrunnelser. Uenigheten kan gjelde hvilke
etiske normer eller verdier som er relevante,
hvordan de relevante normer eller verdier skal
forstås eller vektlegges, eller det kan skyldes
ulik situasjonsforståelse.
En del av de etiske problemstillingene som
gjelder for eggdonasjon er også relevante i
forbindelse med surrogati. Surrogati har også
sine egne etiske utfordringer.
Et sentralt argument mot surrogati, er at det
legges til rette for at barn og kvinner blir
produkt eller handelsvare. Å tillate surrogati vil
derfor devaluere og tingliggjøre reproduksjonen
og barna som blir til ved denne metoden.
Samfunnet har en berettiget interesse i å sørge
for at en slik devaluering og tingliggjøring ikke
sprer seg til andre barn og andre situasjoner
som involverer individer, organer eller annet
biologisk materiale. På den andre siden hevdes
det at surrogati ikke nødvendigvis leder til en
devaluering og tingliggjøring av kvinner og
barn. Mange foreldre, enten de trenger assistanse
eller ikke, ønsker seg barn for sin egen
skyld, fordi det gir ekteskapet eller samboerskapet
større mening, og gir lykke i det daglige.
Samtidig kan paret/kvinnen/mannen også
ønske seg et barn for barnets egen skyld.
Vi kan også velge å legge vekt på potensiell
skade for tredjeperson, i dette tilfellet barna,
som vil komme til gjennom surrogati og samfunnet
for øvrig. Gitt at foreldrene har vært
gjenstand for en grundig vurdering i Norge, er
det vanskelig å se at barna som blir til på
denne måten skal lide noen fysisk, emosjonell
eller sosial skade.
Et aspekt som særlig nevnes i forbindelse med
surrogati i uviklingsland er problemer rundt
denne bruken av ressurser i land hvor helsetjenesten
er dårlig utbygd, og mange av landets
innbyggere knapt har tilgang til lege eller annet
helsepersonell. I slike situasjoner kan det være
ekstra problematisk om deler av helsetjenesten
kommersialiseres og/eller rettes inn mot å gi
kvinner/menn/par i vestlige land et
behandlingstilbud som de kanskje ikke har
tilgang til i sitt eget land, og som uansett er
billigere enn tilbud som eksisterer andre steder.
Dette er en problemstilling som også gjelder
andre typer helsetjenester.
67 Det er som regel egne regler for fastsettelse av farskap når barnet har blitt til ved assistert befruktning. Sæddonor kan ikke bli pålagt juridisk farskap.
67