Last ned - Helsedirektoratet

62
2.6.2.5 Forskjell på eggdonasjon
og sæddonasjon?
En kvinne som mottar egg fra en donor får
oppleve graviditet og fødsel, og har dermed en
biologisk tilknytning til barnet allerede før det er
født. Hun gjennomgår samme prosess som
andre kvinner som får barn, og hun kan amme
barnet. I de feste tilfeller er kvinnens ektefelle
eller samboer genetisk far til barnet. Ved
eggdonasjon kan derfor begge parter bli
involvert i barnet på en mer likestilt og forpliktende
måte enn ved sæddonasjon.
Bioteknologiloven er klar med hensyn til eggdonasjon;
egg skal returneres til kvinnen det
kommer fra. Et viktig argument mot eggdonasjon
er knyttet til ideen om en naturlig enhet
mellom en kvinne og hennes egg og et syn på
befruktning, graviditet og fødsel som en forenet
og enhetlig prosess 56 . Eggdonasjon bryter med
denne prosessen og anses derfor som mer
unaturlig enn sæddonasjon. I tillegg blir ”mor”
en usikker kategori. Det faktum at en kvinne har
en begrenset mengde egganlegg som er til
stede fra fødselen av, og at kvinners fertile
periode er avgrenset, kan også være relevant
her.
Kvinner som skal være eggdonorer må
gjennom hormonstimulering og egguthenting,
prosedyrer som er forbundet med en viss risiko.
I de tilfeller der kvinnen som gir bort eggene
ikke selv har noen nytte av behandlingen (altså
ikke ved ”egg-sharing”) kan selv den lave
risikoen forbundet ved prosedyren være en
moralsk relevant forskjell på egg- og sæddonasjon.
Enkelte land som tillater både eggdonasjon og
sæddonasjon skiller også praktisk mellom
eggdonasjon og sæddonasjon: I Danmark er
– som nevnt tidligere – de feste eggdonorer en
slektning eller venninne av kvinnen som mottar
egget og bærer frem barnet. Danmark praktiserer
anonym sæddonasjon, selv om sædban-
56 Melhuus 2009
kene også mottar sæd fra ikke-anonyme
donorer. Er det grunnleggende moralske,
kulturelle og/eller etiske årsaker til dette, eller
er det en pragmatisk løsning som bunner i at
det er vanskelig å få tak i eggdonorer?
Kvinner har en begrenset mengde egganlegg
som er til stede fra fødselen av, og kvinners
fertile periode er begrenset. Menn kan produsere
et tilnærmet ubegrenset antall sædceller,
og det er ingen klar grense for menns fertile
periode, selv om det nå er vist at sædkvaliteten
blir dårligere med årene. Er dette en relevant
forskjell mellom eggdonasjon og sæddonasjon?
Eggcellene er allikevel en ressurs som naturlig
minker for hver måned, og blir de ikke brukt får
ikke donoren noen nytte av dem senere. Det er
til forskjell fra organdonasjon der det donerte
organet ikke naturlig forsvinner hvis det ikke blir
donert.
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i
Strasbourg har vurdert eggdonasjon og sæddonasjon,
og har i 2010 avsagt en fellende dom
mot Østerrike. I denne saken kom EMD til at
forbud mot bruk av donorsæd ved IVF-behandling
og forbud mot eggdonasjon ikke var
tilstrekkelig rettferdiggjort. Det er imidlertid verdt
å merke seg at to dommere opponerte mot
dette fertallet. Begge mente at forbudet mot
eggdonasjon i Østerrike var legitimt begrunnet
og ikke i strid med menneskerettighetene. En
av dem, den norske dommeren, mente også at
Østerrike hadde grunnlag for å opprettholde
forbudet mot donorsæd ved IVF. Nærmere
omtale av saken i vedlegget.