Last ned - Helsedirektoratet

66
funksjonell livmor, og yngre enn 41 år. Det ble
stilt krav om politiattest for de pretenderende
foreldrene, og i tillegg gjennomgikk de medisinske
undersøkelser og samtaler med psykolog.
I bakgrunnen var også et rådgivende gruppe
med gynekologer, psykolog, jurist og professor
i etikk.
Det ble også stilt krav til surrogatmor: Hun
måtte være frisk, under 45 år, ha normalt
fungerende livmor, og ha født minst to barn
uten komplikasjoner under graviditet eller
fødsel. Krav om relasjonelle eller altruistiske
grunner for å være surrogatmor innebar at
surrogatmødrene i studien var søstre eller
venninner til de pretenderende mødrene.
I løpet av 1997-2004 meldte 500 par sin
interesse. Totalt 35 par ble akseptert og startet
behandling og 24 av parene fullførte. Av disse
fkk 13 par til sammen 16 barn (tre tvillingpar).
”Child Care and Protection Board” ga positiv
anbefaling om fremtidig adopsjon for samtlige
16 barn og rådet ble etterfulgt og adopsjon
godkjent av domstol etter ett år. Konklusjonen
fra studien var at surrogati på medisinsk indikasjon
kan gjennomføres og gi gode resultater
både med tanke på graviditeter og psykologiske
aspekter for de pretenderende foreldrene,
og uten rettslige problemer relatert til adopsjonsprosedyrer.
Man mener at nøkkelen til
dette var den omfattende screeningen av
medisinske, psykologiske og rettslige aspekter
på forhand.
2.7.3 Fastsettelse av foreldreskap for
nordmenn som benytter
surrogati i utlandet 64
Den norske barneloven slår fast at kvinnen som
har født barnet, skal regnes som juridisk mor.
Dette gjelder også når barnet har blitt til med
egg donert fra en annen kvinne. Når foreldre er
gift, fastsettes fasrskapet etter pater est-regelen:
Morens ektefelle på fødselstidspunktet blir
juridisk far til barnet. Dette gjelder uavhengig av
om ektefellen er biologisk far til barnet eller ikke.
Når moren ikke er gift på fødselstidspunktet,
fastsettes farskap ved erkjennelse eller dom 65 .
Fra 1. januar 2009 fkk barneloven en ny
bestemmelse om medmorskap i ekteskap eller
samboerskap mellom to kvinner. Når morens
ektefelle har samtykket til den assisterte befruktningen,
blir ektefellen medmor til barnet.
Tilsvarende kan en samboer som har samtykket
til den assisterte befruktningen, bli medmor
etter erkjennelse (begjæring) 66 . Når medmorskap
er etablert, kan det ikke senere etableres
farskap i tillegg.
Surrogati er ikke tillatt i Norge, men det er ikke
forbudt å være foreldre til barn født ved hjelp av
surrogatmor i utlandet. Når personer som er
bosatt i Norge inngår slike avtaler med surrogatmødre
som er bosatt i et annet land, oppstår
det kompliserte juridiske problemstillinger.
At minst to lands rettssystemer virker inn,
kompliserer saken ytterligere.
Norske myndigheter har frem til nå hatt liten
kunnskap om kommersiell surrogati i andre
land. Landende som tillater kommersiell surrogati
har ulik lovgivning, og de pretenderende
foreldrenes fremgangsmåter varierer i ulike land.
De enkelte offentlige instanser har måttet ta
stilling til de konkrete sakene uten veiledning i
tilpasset regelverk, forarbeider eller lignende.
Ofte er opplysningene de får mangelfulle eller
tilpasset den avgjørelsen de pretenderende
foreldrene ønsker.
En interdepartemental arbeidsgruppe har levert
en rapport om håndtering av surrogatisaker i
juni 2010. Arbeidsgruppens anbefalinger er
omtalt i vedlegg til kapittelet.
64 Dette avsnittet bygger på ”Rapport fra en interdepatemental arbeidsgruppe om håndtering av surrogatisaker – avgitt til Barne-,
likestillings og inkluderingsdepa5rtementet 28.06.2010”.
65 Dersom farskap skal fastsettes på denne måten, må moren medvirke, enten ved at hun har oppgitt den aktuelle
mannen som far til barnet eller ved at hun godtar erkjennelsen i ettertid. Hovedregelen er altså at mor og far er sammen om å etablere farskapet.
66 Bestemmelsen gjelder barn født etter assistert befruktning med kjent sæddonor i godkjent helseinstitusjon.
Reglene gjelder ikke når den assisterte befruktningen har skjedd med anonym sæddonor i utlandet.