Last ned - Helsedirektoratet

når datasamlingene kan spore deltakerne fra
”vugge til grav” og når disse dataene er tilgjengelige
for mange forskningsformål til forskere
både nasjonalt og internasjonalt.
Det er behov for ressurser, både i form av
penger og arbeidskraft, til:
• å informere allmennheten og helsepersonell
om utviklingen i biobankforskning for å sikre
tilliten mellom forskningen og samfunnet.
Det er blant annet behov for en diskusjon
om hvorvidt og hvordan biobankvirksomheten
kan bidra til næringsutvikling og
internasjonaliseres, samtidig som lover og
regler forutsetter altruistisk deltakelse i
forskning og forskningsdeltagerne informeres
i samtykkeprosessen om at kommersialisering
av humant biologisk materiale ikke er
tillatt.
• å diskutere hvorfor økonomiske begrep som
”kommersialisering” og ”konkurransedyktig
forskning” (som implisitt er knyttet til begrepet
”proftt”) brukes om forskning som i
utgangspunktet skal være et felles gode for
samfunnet basert på altruisme
• å kommunisere med allmennheten og
helsetjenestene er også viktig med hensyn
til eventuell tilbakemelding av tilfeldige og
utilsiktede funn
Det er behov for opplæring av mange aktører
om genetisk forskning og betydningen av
gener for helse. Samtidig er det behov for
samarbeidsstrategier med pasient/brukerorganisasjoner
og andre interesseorganisasjoner.
• å implementere mekanismer og samarbeidsformer
hvis tilbakemelding av tilfeldige og
utilsiktede funn skal skje (for eksempel,
samarbeid med genetiske veiledere)
Man må forvente at pasient/brukerorganisasjoner
vil kreve en form for tilbakemelding.
Hvilke strategier bør gjelde? Hva skal
returneres til hvem? Hvilke typer resultater?
Hvor ofte? Av hvem? Hvilke regler skal
gjelde?
• å forsterke kompetansen hos REK og NEM
om nye forskningsdesign, genetisk forskning,
tilpasning av informert samtykke, måter å
håndtere internasjonal ”datadeling” på med
hensyn til personvern og konfdensialitet
• å ivareta behovet for å implementere mekanismer
for bruk av humant biologisk materiale
og helsedata som hentes fra kilder der
tradisjonene for informert samtykke er ulike
Et eksempel er data som er samlet inn til
klinisk forskning der samtykke som regel er
sykdomsrelatert og ikke åpner for fremtidig
uspesifsert forskning.
• å ivareta behovet for å implementere
sikkerhetsmekanismer basert på risiko
og sårbarhetsanalyser
Hva skjer hvis data havner hos skruppelløse
forskere i Norge eller i utlandet? Hvordan
trekkes data tilbake? Det er nødvendig å
utvikle beredskapsplaner basert på risiko og
sårbarhetsanalyser og kartlegge hvilke
løsninger som foreslås internasjonalt (for
eksempel DataShield, se Public Population
Project in Genomics (P3G)).
Andre spørsmål som må debatteres er:
• hvilke mekanismer skal sikre forskningsdeltakernes
rett til å trekke tilbake samtykke
når data brukes av mange forskningsgrupper
i Norge og i utlandet?
• hvordan defnere hva forholdet til industrien
og private kommersielle aktører vil bli (for
eksempel forhold til forsvarsindustrien,
kosmetikk-industrien).
181