Last ned - Helsedirektoratet

som følge av for tidlig fødsel ikke vil være
levedyktige eller vil få en alvorlig lidelse, at det
kan oppstå fare for kvinnens liv, eller at kvinnens
fysiske eller psykiske helse vil bli vesentlig
forringet.
2.10 Tilbud til personer som
risikerer å bli infertile
2.10.1 Lagring av ubefruktede egg og
eggstokkvev fra kvinner som risikerer
å bli infertile pga behandling
Nedfrysing av eggstokkvev (eller ubefruktede
egg) 84 er et tilbud for kvinner som skal gjennomgå
en behandling som kan gjøre dem
infertile. Den fremste målgruppen er barn og
unge voksne kvinner med kreft der kjemoterapi
og/eller strålebehandling er aktuelt og der det
er lite sannsynlig at kreften har spredd seg til
eggstokkene. Det er satt en veiledende øvre
aldersgrense på 35 år 85 , siden antall egganlegg
reduseres betydelig etter dette. Det samme
gjelder kvaliteten på eggene.
St Olav hospital og Oslo Universitetssykehus er
godkjent for lagring av eggstokkvev fra de
aktuelle pasientgruppene. Antall pasienter er
begrenset, derfor er tilbudet i praksis sentralisert,
og alle pasienter som skal få lagret
eggstokkvev henvises til Oslo universitetssykehus
- Rikshospitalet.
I Norge har tilbudet vært tilgjengelig siden
2004, og til nå er det lagret materiale fra 80
kvinner, se tabell 5 nedenfor.
Gjennomsnittsalder på kvinnene varierer fra 17
år (2004) til 29 år (i 2003 og 2007). De feste
skal gjennomgå kreftbehandling. Brystkreft er
den vanligste diagnosen.
I Danmark forventer man å utføre 12–14 nedfrysinger
per million innbyggere per år 87 . Overføres
dette til norske forhold, er antall pasienter som
benytter dette tilbudet lavere enn man skulle
forvente. Det kan være mange årsaker til dette,
blant annet at tilbudet ikke er godt nok kjent
hos legene som behandler disse kvinnene.
Kravet om at kvinnen skal gjennomgå behandling
som kan gjør henne infertil 88 utelukker at
kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen
pga arvelige forhold, eller mister eggstokkfunksjonen
(som ved Turners sykdom), kan få et slikt
tilbud. Disse kvinnene kan (som regel) bli gravide
ved hjelp av eggdonasjon, men det er, som
tidligere nevnt, ikke tillatt i Norge.
Unge jenter som får frosset ned eggstokkvev har
ofte systemisk kreftsykdom, som, leukemier og
neuroblastom. Det er derfor sannsynlig at det er
kreftceller til stede i materialet som fryses ned.
For å benytte slik eggstokkvev ved assistert
befruktning er det en forutsetning at det i fremtiden
etableres spesielle metoder for å dyrke
frem modne egg som kan benyttes 89 . En annen
problemstilling er at det er foreldrene som
bestemmer hva som skal gjøres, og at metoden
fremdeles må anses som eksperimentell.
År 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 86
antall 3 8 10 13 15 14 17
Tabell 5: Lagring av eggstokkvev
84 (Biter av) eggstokken tas ut og fryses ned. Bitene kan senere transplanteres tilbake til kvinnen – enten tilbake eggstokkene, eller til et annet sted på
kroppen. Ved hjelp av hormonbehandling kan transplantert eggstokkvev stimuleres slik at eggene modnes. Deretter kan eggene befruktes ved hjelp av
IVF eller ICSI. Dette er å anse som en ny metode for assistert befurktning, som må godkjennes etter bioteknologiloven. Det er ikke søkt om godkjenning
for dette i Norge. Alternativt kan umodne egg hentes ut og modnes in vitro (i laboratoriet), men vi kjenner ikke til at dette er gjort.
85 Fastsatt av Helsedirektoratet, samråd med de aktuelle fagmiljøene.
86 Frem t.o.m. september 2010.
87 Storeng R, Åbyholm T, Tanbo T. Kryopreservering av ovarialvev. Tidsskr Nor Lægeforen vol 127:1045-8, 2007.
88 I forarbeidene har departementet uttalt ”Adgangen til å lagre ubefruktede egg og eggstokkvev kan medføre at unge kvinner i fertil alder ønsker å ta ut og
fryse slikt materiale for å modne og befrukte egg, for å kunne bli gravide senere, når de ikke lenger er befruktningsdyktige”.
Det er ikke diskutert om dette også kunne være et tilbud til kvinner som av arvelige årsaker har en mye kortere fertil periode enn de feste andre.
89 Metoder for å dyrke frem egg fra primodialfolikkelstadiet
75