Last ned - Helsedirektoratet

3. Preimplantasjonsdiagnostikk
PGD brukes for å undersøke genetiske egenskaper hos det befruktede
egget. Hvis det er risiko for å få et barn med alvorlig arvelig sykdom,
kan PGD være et alternativ til fosterdiagnostikk. PGD kan også brukes
for å undersøke vevstype hos det befruktede egget. Det er aktuelt i
tilfeller der familien har et alvorlig sykt barn som trenger stamcellebehandling.
I slike tilfeller kan PGD sikre at det nye barnet kan være
stamcelledonor.
Til nå har PGD-behandlingen av norske pasienter foregått i utlandet.
Helsedirektoratet har nylig anbefalt at det skal opprettes et nasjonalt
PGD senter i Norge, slik at behandlingen på sikt kan foregå her.
I Norge tillates bare PGD hvis det er risiko for alvorlig arvelig sykdom
eller kromosomfeil hos barnet eller fosteret. Hva som er ”alvorlig
arvelig sykdom” som kvalifserer for PGD kan ofte være vanskelig
å avgjøre: Hva om sykdommen debuterer først i voksen alder? Når
påvist genfeil gir risiko for sykdom - hvor stor må risiko være for å
tillate PGD?
I Norge har vi en egen nemnd som vurderer alle søknader om PGD.
Godkjenning fra PGD- nemnda er nødvendig for å få tilbud om
behandling. Andre land har andre ordninger. Vi diskuterer her
PGD-nemndas rolle og funksjon, og sammenligner med andre mulige
løsninger, som for eksempel godkjenning av sykdommer.
PGD reiser mange av de samme etiske problemstillingene som
fosterdiagnostikk. Men, PGD i kombinasjon med vevstyping er
spesielt omdiskutert fordi det rører ved vår oppfatning av at et barn
blir til for sin egen del – ikke for å hjelpe en syk søster eller bror.
Nye teknologiske metoder kan gjøre det mulig å undersøke mange
gener samtidig i forbindelse med PGD. Hvordan ønsker vi å håndtere
dette?
81