Last ned - Helsedirektoratet
Last ned - Helsedirektoratet
Last ned - Helsedirektoratet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
forventelig skal prøves ut i klinikken med start i<br />
2011.<br />
Prosjektet tar utgangspunkt i at et HLA-TAAkompleks<br />
fra én person vil gjenkjennes som<br />
fremmed i en annen person, fordi HLA-molekylene<br />
er forskjellige. Dette betyr at det kan<br />
genereres spesifkke og høyeffektive fremmede<br />
T-celler som i teorien kan tilføres en pasient og<br />
drepe kreftcellene. Disse T-cellene gjenkjenner<br />
ikke bare TAA alene, men en kombinasjon av<br />
TAA og pasientens HLA-molekyl. Dette åpner<br />
for muligheten til å identifsere og produsere<br />
gener for høyeffektive TcR, som i teorien kan<br />
anvendes som hyllevare og hentes frem alt etter<br />
hva slags kreftform man ønsker å behandle.<br />
Mer om prinsipene og prosjekter basert på<br />
dette i vedlegget.<br />
6.5.3 Genterapi med molekyler<br />
som blokkerer mRNA<br />
6.5.3.1 RNA-interferens<br />
To prosjekter ved Institutt for kreftforskning har<br />
en tilnærming til kreftbehandling som ikke<br />
baserer seg på immunterapi. De går direkte på<br />
overføring av genetisk materiale, enten for å<br />
eliminere kreftfremmende proteiner ved RNA<br />
interferens, eller for å danne proteiner som<br />
hemmer kreftutviklingen. Utkommet av prosjektene<br />
vil være terapeutika som eventuelt skal<br />
brukes i kombinasjon med kjemoterapi. Til nå<br />
har forskningen i hovedsak fokusert på utvikling<br />
og optimalisering av metoder for å fremme<br />
effektivt og funksjonelt opptak av genetisk<br />
materiale i kreftceller. RNA-interferens har<br />
foreløpig ikke funnet terapeutisk anvendelse,<br />
både på grunn av dårlig opptak i cellen og<br />
manglende mulighet til å målrette og å begrense<br />
terapien til for eksempel tumorvev. Studier<br />
som ser på muligheten for å bruke dette i<br />
behandling er nærmere beskrevet i vedlegget.<br />
Et av systemene som skal evalueres er såkalt<br />
fotokjemisk internalisering (PhotoChemical<br />
Fotokjemisk internalisering – PCI<br />
PCI er en norsk oppfnnelse utviklet av<br />
forskere ved Radiumhospitalet og er<br />
grunnlaget for dannelsen av frmaet PCI<br />
Biotech, som nå er et selvstendig aksjenotert<br />
selskap. De har startet prekliniske<br />
forsøk på bruk av PCI og et terapeutikum<br />
mot behandling av blærekreft i samarbeid<br />
med NTNU i Trondheim, og det pågår<br />
kliniske fase I/II utprøvinger av PCI og<br />
forskjellige terapeutiske substanser til<br />
målrettet og lokalisert opptak i tumorvev<br />
ved the University College Hospital (UCH)<br />
in London. Resultatene er meget lovende.<br />
I en dyremodell med implanterte tumorer<br />
har man allerede vist at etter intravenøs<br />
injeksjon av PCI-substansen vil senere<br />
tilført interfererende RNA spesifkt hemme<br />
genuttrykk eksklusivt i tumoren som ble<br />
lysbehandlet.<br />
Prosjektet omfatter også terapeutisk bruk<br />
av mRNA for å uttrykke proteiner som<br />
hemmer kreftceller. Dette er proteiner<br />
kroppen normalt produserer, men som på<br />
grunn av underliggende faktorer i kreftutviklingen<br />
ikke lenger har nødvendig<br />
effekt. Ved tilførsel av mRNA som koder<br />
for slike proteiner kan de uttrykkes i<br />
tilstrekkelige mengder til at de kan gjøre<br />
jobben sin.<br />
205