Last ned - Helsedirektoratet
Last ned - Helsedirektoratet
Last ned - Helsedirektoratet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
254<br />
Helseundersøkelsene som deltar i CONOR<br />
((Nord-Trøndelag (HUNT), Tromsø (Tromsøundersøkelsene),<br />
Hordaland (HUSK), Oslo<br />
(HUBRO), Oppland og Hedmark (OPPHED),<br />
Troms og Finnmark (TROFINN)), samt noen<br />
andre studier, har nå til sammen nærmere 250<br />
000 deltakere. De første undersøkelsene startet<br />
på 1970-tallet, og mange personer har deltatt<br />
fere ganger. Fra 1990-tallet er det lagret blodprøver<br />
fra deltakerne i disse undersøkelsene.<br />
Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa)<br />
omfatter ca 270 000 deltagere (90 000 mødre,<br />
72 000 fedre og 108 000 barn). CONOR og<br />
MoBa har samarbeidet om blant annet DNAekstraksjon<br />
i biobankplattformen BioHealth<br />
(Biobanks for health) som er fnansiert av NFR<br />
(FUGE) i perioden 2002-2012. I 2010 omfattet<br />
derfor BioHealth ca 500 000 individer i alle<br />
aldre i Norge, dvs omkring 10 prosent av<br />
befolkningen. UiT, NTNU, UiB, UiO og FHI er<br />
partnere i BioHealth, og fra 2010 er samarbeidet<br />
utvidet til også å omfatte de fre regionale<br />
helseforetakene. De ni partnerne samarbeider<br />
nå i Biobank Norge og har fått storskala infrastrukturmidler<br />
fra NFR til å utvikle de to biobankene<br />
ved NTNU (HUNT/CONOR-biobanken i<br />
Levanger) og FHI (Oslo), samt datahåndtering,<br />
bioinformatikk, sykdomsinformasjon og andre<br />
aktiviteter for å utvikle det nasjonale og internasjonale<br />
samarbeidet.<br />
De enkelte regionale helseundersøkelsene,<br />
CONOR og MoBa har utviklet et omfattende<br />
internasjonalt nettverk, og gjennom BioHealth<br />
og Biobank Norge inngår de befolkningsbaserte<br />
biobankene i stadig fere internasjonale<br />
konsortier som publiserer i høyt rangerte<br />
vitenskapelig tidsskrifter. I tillegg til deltagelse i<br />
rene forskningsprosjekter, deltar BioHealth og<br />
nå Biobank Norge blant annet i BBMRI (EU),<br />
P 3 G (Canada) og andre internasjonale nettverk<br />
som arbeider for å utvikle biobankene som en<br />
infrastruktur for forskning.<br />
402 Frazer mf. 2009<br />
8.5.6.2 Biobanker og muligheter til forskning<br />
En rekke store kohorter er igangsatt for å<br />
studere gener, miljø og helse. Målet er god<br />
forskning der vi enkelt kan benytte at vi har<br />
befolkningsbaserte kohorter og biobanker i<br />
kombinasjon med landsdekkende registre og<br />
sykdomsorienterte biobanker. Dette er et<br />
fortrinn i medisinsk forskning, og mange land er<br />
i ferd med å utvikle lignende infrastruktur.<br />
Velkjente eksempler er UK Biobank, The<br />
Estonian Genome Project, LifeGene (Sverige),<br />
den danske nasjonale fødselskohort, og<br />
ALSPAC studien i England. BioHealth Norge<br />
har etablert et samarbeid med alle disse og<br />
andre prosjekter. I motsetning til studier utført i<br />
USA og Storbritannia, har BioHealth Norway<br />
den store fordelen av å være utført i et land<br />
med personnummer og en offentlig helsetjeneste<br />
som nesten alle benytter.<br />
I Biobank Norge er høykvalitet DNA tilgjengelig<br />
fra mange individer i den generelle befolkningen.<br />
Dette gir mulighet for molekylærbiologiskog<br />
translasjonsforskning på et høyt internasjonalt<br />
nivå. Optimal utnyttelse av Biobank Norge<br />
krever tilgang til moderne teknologi for genotyping<br />
av kopinummer varianter (CNV),<br />
helgenom genekspresjonsanalyse, høyresolusjon<br />
DNA-sekvensering, proteomikk og metabolomiks<br />
402 . For SNP-genotyping og genekspresjonsanalyse<br />
fnnes det allerede nå fere<br />
velfungerende kjernefasiliteter, som for eksempel<br />
FUGE-fnansierte kjernefasiliteter ved<br />
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)<br />
og Norwegian Microarray Consortium (NMC).<br />
Biobank Norge omfatter også urin, serum, plasma<br />
og vevsprøver i enkeltprosjekter. Slike biologiske<br />
prøver er relevante for metabolomikk og proteomikk,<br />
der man ønsker å fnne biomarkører for en<br />
gitt sykdom. Disse metodene kartlegger metabolske<br />
profler for så å identifsere spesifkke metabolske<br />
forandringer som fører til bedre forståelse<br />
av biokjemiske stier (”pathways”), biomarkører,<br />
toksiske effekter og sykdomsutvikling.