Last ned - Helsedirektoratet

De feste land har en lovfestet (som Norge) eller
ulovfestet regel om at kvinne som føder barnet
er barnets juridiske mor. Dette gjelder også land
som tillater eggdonasjon. I land som tillater
surrogati, men som har forbud mot kommersielle
avtaler (for eksempel Danmark og England),
har surrogatmoren anledning til å angre seg
dersom hun ikke ønsker å gi fra seg barnet.
I Norge er surrogati forbudt.
Land som legger til rette for kommersiell surrogati,
kan ha regler som gir morskapet til den
pretenderende moren uten å måtte gå veien
om adopsjon. Mer om fastsettelse av foreldreskap
til barn født av surrogatmødre i vedlegg til
kapittelet.
Surrogati brukes av kvinner eller par som ikke
kan bære frem sitt eget barn. Noen surrogatmødre
blir gravide ved eggdonasjon og assistert
befruktning, mens andre bruker egne egg
og selvinseminasjon.
2.4.11 Hvorfor benytte surrogati?
Hva er grunnen til at surrogati ser ut til å være
en mulighet som stadig øker i omfang, og som i
enkelte land har preg av ren forretningsvirksomhet?
En av grunnene kan være at det stadig blir
vanskeligere å adoptere barn. Mange land
prøver å fnne løsninger for foreldreløse barn
nasjonalt og/eller skjerper kravene: Kina har for
eksempel tillatt adopsjon til enslige i mange år,
men tillater nå bare adopsjon til heterofle par.
Det er lange ventetider, selv om paret er godkjent
av myndigheter i de aktuelle adoptivforeldrenes
hjemland.
Surrogati er en mulighet for kvinner som av
medisinske årsaker ikke kan bære frem sitt eget
barn, eller menn uten en kvinnelig partner som
ønsker barn. Vi kan også spekulere rundt andre
muligheter: Kvinner i fertil alder som kan bli
gravide og bære frem et barn, men som ikke
ønsker å være gravide eller gjennomgå fødsel
pga karriere, kropp eller annet. Hva er en
”legitim” årsak – og har årsaken betydning for
surrogatmoren?
Surrogati kan skje gratis eller mot betaling.
Noen kan velge å være surrogatmor for par de
ikke kjenner, andre fordi de ønsker å hjelpe
familie eller venner.
Ikke-kommersiell surrogati (altså uten betaling)
er tillatt i noen vesteuropeiske land, som for
eksempel Belgia, Danmark, Nederland, Spania,
og Storbritannia, men i disse landene er avtaler
om surrogati ikke juridisk bindende, og surrogatmor
kan trekke seg og beholde barnet.
I USA er kommersiell surrogati tillatt i noen
delstater, og det fnnes egne byråer som
spesialiserer seg på å formidle kontakt mellom
mulige surrogatmødre og pretenderende
foreldre 62 . I India er surrogati en stor kommersiell
bransje. Kommersiell surrogati fnnes også i
Russland og Ukraina. Mange europeere velger
å inngå surrogatiavtaler i disse landene fordi det
er lavkostland hvor lovgivning er tilrettelagt for
surrogati. I fere land som legger til rette for
kommersiell surrogatvirksomhet, vil avtalen
kunne tvangsgjennomføres dersom surrogatmoren
trekker seg og ønsker å beholde barnet.
2.7.2.1 Surrogati på medisinsk grunnlag
Surrogati på medisinsk grunnlag vil si at prosedyren
utføres fordi den pretenderende moren
ikke er i stand til å bære frem barnet selv.
Vanligvis kommer egg og sæd da fra paret som
ønsker barnet – paret er altså de genetiske
foreldrene til barnet. Det er gjort et prøveprosjekt
med surrogati på medisinsk grunnlag i
Nederland. Studien beskrives her for å illustrere
hva dette innebærer 63 .
Det ble på forhånd utarbeidet kriterier for å
velge ut kvinner/pretenderende foreldre som
kunne være aktuelle. Kvinnen måtte være uten
64 62 http://www.surrogacy.com/agencies/states/agencyca.html
63 Dermout S, van de Wiel H, Heintz P, Jansen K, Ankun W. Non-commercial surrogacy: an account of patient management in
the frst Dutch Centre for IVF Surrogacy, from 1997 to 2004. Human Reproduction, Vol.25, No.2 pp. 443-449, 2010