Last ned - Helsedirektoratet

112
3.11.2 Er PGS nyttig?
Flere europeiske klinikker startet prospektive randomiserte
forsøk for å evaluere nytteeffekten av
PGS. Det vakte stor oppsikt da Mastenbroek og
kollegaer i 2007 publiserte et prospektivt
randomisert kontrollert forsøk der de viste at
PGS ikke ga noen positiv gevinst på sannsynligheten
for å bli gravid hos kvinner i alderen 35
til 41 år som fkk behandling med IVF 139 .
Studien viste tvert imot at kvinner som fkk
utført PGS før IVF hadde lavere graviditetsrate
enn de som ikke fkk PGS 140 . Mulige grunner til
dette er diskutert nedenfor.
Det har heller ikke vært mulig å påvise noen
gunstig effekt av PGS i undergrupper av pasienter
141 . En Cohrane analyse gir heller ingen
holdepunkt for at PGS gir den ønskede effekt
142 . PGS er av sentrale aktører innfor assistert
befruktning blitt kalt ”an expensive hoax 144 .
Grunnen til at PGS ikke ser ut til
å virke kan være:
1) Ikke-representativ biopsi?
Normal tar man ut og analyserer 1 eller 2
celler fra et embryo med 8-celler. Siden
man vet at humane embryo svært ofte
har blastomerer med ulikt genetisk innhold,
kan man ikke være sikker på at man har
fått tak i en representativ blastomer når
man tar ut 1 eller 2 celler.
2) Riktig analyse?
Det er teknisk vanskelig å påvise mer
enn 5-6 kromosomer samtidig 145 . Ved å
gjøre analysen to ganger med ulike prober
kan man påvise 10-12 kromosomer. Vi vet
enda ikke hvilke kromosomer det er mest
relevant å undersøke for.
3) Biopsiprosessen
Selve prosessen der man tar ut en eller to
blastomerer (biopsering) kan tenkes å redusere
embryoets utviklingspotensial. Det
er vist at uttak av 1 eller 2 blastomerer fra
embryoets ikke gir påvisbare forskjeller i
graviditetsratene 146 .
4) Selve grunnhypotesen er feil. Det er ikke
forekomsten av aneuploide blastomerer
som er den viktigste prediktor for utviklingspotensial
av humane embryo.
3.11.3 Bruk av PGS
Til tross for at det ikke fnnes gode data som
støtter bruken av PSG blir behandlingen fremdeles
tilbudt av mange klinikker. American
Society for Reproductive Medicine (ASRM) har
uttalt at de data som er publisert ikke forsvarer
bruken av PGS 147 . European Society for Human
Reproduction and Embryology (ESHRE) har tatt
initiativet til store prospektive multisenter
undersøkelser der også klinikker som mener
PGS har en verdi deltar 148 .
Enkelte privatklinikker tilbyr nå CGH-baserte
PGS analyser – hvor det er mulig å teste
kopitall av alle kromosomene. Det blir hevdet at
dette gir vesentlig bedre utvelgelse av embryo
enn FISH-basert PGS 149 . Dette er ikke testet i
prospektive kontrollerte studier og det må
betraktes som uavklart om CGH kan være av
nytte i denne sammenhengen. Det er også
utviklet mikromatrisebaserte metoder for
kopitallsanalyser som ser ut til å fungere like
godt som FISH 150
139 Mastenbroek et. al, NEMJ 2007
140 Studien ble utført med kvinner i alderen 35 til 41 år, en aldersgruppe som en skulle tro kunne ha nytte av PGS. Celler til PGS ble tatt ut fra embryo med
minst fre blastomerer, og biopsiene ble testet for til sammen 8 kromosomer, herunder kjønnskromosomene. Bare embryo med tilsynelatende normalt
kromosomtall etter PGS (ikke alle kromosomer ble testet) som var morfologisk gode ble overført. I IVF-gruppen ble bare morfologisk gode embryo
overført.
141 Twisk et al 2008, Hardarson et. al 2008, Debrock et. al 2010, Staessen et. Al 2008
142 Cohrane 2009.
144 Donso 2007
145 Normalt brukes det Fluorescens merkede prober (FISH) for å analysere antall kromosomer.
146 Goossens 2008
147 ASRM 2008
148 Harper 2010.
149 Wells et. al 2008
150 Johnson et al. 2010