Last ned - Helsedirektoratet

78
2.12.3 Bedre registrering og rapportering
Norske IVF-klinikker rapporterer etter norsk
lov til Helsedirektoratet og Medisinsk fødselsregister
(MFR).
Rapportering til Helsedirektoratet.
Klinikkene sammenstiller sine resultat ved AIH,
AID, IVF, ICSI, TESE/A -MESA eller etter embryotining
ved bruk av disse metoder og
sender dem deretter elektronisk i en summarisk
rapport til Helsedirektoratet.
Rapportering til MFR
Hvis graviditet oppstår ved IVF, ICSI, TESE/A
-MESA eller etter embryotining sendes et
”MFR-skjema” med identifserbare opplysninger
om kvinnen. Skjemaet sendes i papirformat.
Helsedirektoratet sammenstiller en rapport om
behandlingene i Norge på bakgrunn av klinikkenes
rapporter. Rapporten er også utgangspunkt
for rapportering til EIM, European IVF
monitoring. Kopi sendes også til en representant
for Nordic Fertility Society, som sammenstiller
de nordiske dataene.
Samtlige norske IVF-klinikker, syv offentlige og
fre private, har gjennom Norsk forening for
assistert befruktning (NOFAB) arbeidet for en
felles registrering med opplysninger om hver
syklus. Dette kan underlette arbeidet ved
rapportering og samtidig kvalitetssikre de data
som leveres. For å unngå dobbeltarbeid trengs
et dataprogram for IVF-journal der spesifserte
variabler som brukes ved rapportering trekkes
ut direkte. Dette vil kunne tilfredsstile celleforskriftens
dokumentasjonskrav, myndighetenes
krav om rapportering og samtidig gjøre informasjon
om behandlingsresultat rask tilgjengelig,
for beslutningstakere, helsepersonell og pasienter.
Med et slikt register kan den enkelte klinikken
dessuten vurdere effekten av sine behandlinger,
sammenlignet med gjennomsnittet i
landet. Et slikt register kan også gi bedre
muligheter for forskning, og sammenligning
med andre land.
NOFAB har sammen med KITH ledet arbeidet,
først med en kartleggingsfase og deretter med
en kravspesifkasjon for IVF-fagjournal. Kostnaden
til dette deles likt mellom samtlige syv
offentlige og fre private klinikker. Kravspesifkasjonen
til IVF-fagjournal var ferdig våren 2009.
Nå pågår arbeid med å få i stand fnansiering
for innføring av fagjournal.
Fagmiljøene ønsker også å se på mulighetene
for sentral rapportering. Det må avklares hvem
som skal forvalte et sentralt register og hvordan
det skal håndteres med tanke på sikkerhet,
adgang og publisering.
2.12.4 Offentlig fnansiering
Dagens ordning er slik at parene betaler inntil kr
15000 i egenandel av utgiftene til medisiner for
inntil 3 forsøk. I praksis betyr dette at paret i de
feste tilfellene betaler alle medisinutgifter til
første behandling og halvparten av utgiftene til
andre behandling. I gjennomsnitt betaler det
offentlige medisinutgiftene til tredje behandling.
Dette uavhengig av om behandlingen skjer ved
offentlig eller privat institusjon, innenlands eller
utenlands så lenge legemiddelet kjøpes ved et
norsk apotek. I tillegg betaler parene til klinikkene
for behandlingen. Ved offentlige klinikker i
Norge er dette fastsatt til kr 1500 per forsøk.
Ved private institusjoner innenlands belastes
parene 20-25000 per forsøk avhengig av
hvilken type behandling det dreier seg om.
Finansieringsordningen fører til at parene mener
de har rett på tre behandlinger uavhengig av
om dette bedømmes som hensiktsmessig av
behandlende lege. Klinikkene blir derfor utsatt
for et press om å fullføre tre behandlinger selv