Last ned - Helsedirektoratet

arbeidstakerne er på arbeidsplassen i månedsvis
av gangen.
På den andre siden, kan surrogati innebære
utnyttelse av kvinner i fattige land der helseoppfølgingen
ikke tilsvarer den som tilbys i Norge.
Surrogatmor kan oppleve at hun ikke har noe
reelt valg, blant annet fordi andre valgmuligheter
ikke er gode nok med tanke på økonomisk
gevinst. Problemet med kommersiell surrogati
har paralleller med kommersiell organdonasjon
og prostitusjon der rike kjøper tjenester av
svært fattige. Det er et ubalansert kontraktsforhold
som innebærer det vi brutalt kan kalle
utleie eller salg av egen kropp. Mange opplever
at kroppen har grunnleggende betydning for
deres identitet og selvrespekt, og for mange
oppfattes den som svært privat og intim.
Denne verdien av kroppslig identitet undergraves
dersom kroppen får karakter av handelsvare.
Når situasjonen er preget av økonomisk
tvang i form av et tilbud det er tilnærmet umulig
å avvise, vil surrogati kunne innebære en dyp
krenkelse av surrogatmoren. Det kan også
hende ektefellen eller andre familiemedlemmer
er den reelle beslutningstageren og ikke kvinnen
selv. Problemstillingene som oppstår med
surrogati og fattige kvinner er derfor svært
komplekse og risikoen for at kvinnen utnyttes er
til stede.
I vestlige land kan muligheten for økonomisk
gevinst være en mindre tydelig drivkraft. Kvinnen
har sannsynligvis fere muligheter – også
muligheter som ikke innebærer hardt, risikofylt
arbeid eller organdonasjon. Men, det kan også
hevdes at problemet med kommersiell surrogati
i fattige land kan knyttes til at kvinnene får altfor
godt betalt, og i tillegg god helseoppfølging.
Hvis en norsk kvinne kunne få 10 årslønner for
å gå gravid for en annen, kunne det tenkes at
selv velstående kvinner ville ha vurdert dette.
Og argumentasjonen om at penger gjør blind,
og at de eksistensielle, emosjonelle og etiske
kostnadene ved surrogati ble glemt av tanken
på økonomisk rikdom ville gjort seg gjeldende.
De feste vestlige land har et velferdssystem
som sikrer barn og familie. Kan det da tenkes
at en kvinne er surrogatmor helt frivillig? Man
kan hevde at det er etisk klanderverdig å ikke
tilby betaling eller kompensasjon til en frivillig
surrogatmor: Hun utfører en tjeneste
som innebærer både en psykisk og fysisk
belastning. Er det ikke da rimelig at hun skal få
en rimelig motytelse – for eksempel i form av
betaling?
2.7.4.4 Er surrogati menneskehandel?
Surrogati kan betraktes som en reproduksjonsprosess
som kan kjøpes: Kommersiell surrogati
innebærer kjøp av en tjeneste – surrogatmoren
som bærer frem barnet. Surrogati kan også
innebære kjøp og salg av biologisk materiale.
Handel med organer og humant biologisk materiale
er forbud både etter norsk lov, EUs direktiver
om humane celler og vev, og etter Biomedisinkonvensjonen
68 , som Norge har ratifsert.
En dokumentarflm 69 fra 2009 beskriver ”handel”
med egg, sæd og surrogatmor som involverer tre
kontinenter: Surrogatmor er indisk, egg kommer
fra USA, sæd fra en donor i Israel – begge deler
kan kjøpes på nett. En israelsk forretningsmann
frakter frosne embryo, som er laget fra ønsket
egg og sæd, til klinikken i India, hvor surrogatmor
er klar til å bære frem barnet. Et sted i vesten
venter kvinne/mann/par på å bli foreldre. – FN og
Europarådets rapport Traffcking in organs,
tissues and cells and traffcking in human beings
for the purpose of the removal of organs (2010)
omtaler ikke surrogati, men defnerer kjøp og salg
av humant biologisk materiale som ”traffcing”, og
anbefaler et internasjonalt forbud mot denne type
virksomhet. Når kjøp og salg av egg og sæd skjer
i forbindelse med surrogati, kan det kanskje stilles
spørmål om surrogati også blir en form for
menneskehandel?
68 Convention for the Protection of Human Rights and Dignity of the Human Being with regard to the Application of Biology and Medicine:
Convention on Human Rights and Biomedicine Oviedo, 4.IV.1997 (Europarådet)
69 www.hbo.com/documentaries og Inger Anne Olsen, aftensposten 7. november 2010
69