Last ned - Helsedirektoratet
Last ned - Helsedirektoratet
Last ned - Helsedirektoratet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
224<br />
navlestrengskomponenter – herunder kliniske<br />
forsøk<br />
7.12 Etiske utfordringer ved<br />
stamcelleforsknin<br />
Få andre felter har internasjonalt vært så etisk<br />
omdiskutert som stamcelleforskningen. Ikke<br />
minst i USA har stamcelleforskning vært et hett<br />
politisk tema, som fere presidenter har hatt<br />
utfordringer med å ta stilling til. Hva er det som<br />
gjør stamcelleforskning etisk problematisk?<br />
Svaret på det ligger i kildene som stamceller<br />
høstes fra. Som beskrevet over kan stamceller<br />
høstes fra befruktede egg - embryo / blastocyster,<br />
foster, fødte mennesker og navlestrengsblod.<br />
De to siste kildene er mer eller<br />
mindre etisk uproblematiske, mens de første er<br />
omdiskuterte. Stamceller fra befruktede egg/<br />
blastocyster har vist seg å reise to ulike typer<br />
etiske debatter. Den ene debatten følger godt<br />
opptrukne spor fra abortdebatten. Det står om<br />
befrukte eggs eventuelle rett til liv og deres<br />
moralske status/verdi. Den andre debatten er<br />
en debatt om ”instrumentalisering” og tingliggjøring<br />
av livets første stadier. Den handler om<br />
hvorvidt bruk av befruktede egg i forskningssammenheng<br />
er en bruk som ligger utenfor vår<br />
forestilling om respektfull bruk. Mens den første<br />
debatten i hovedsak er debatten som vinner<br />
gjenklang i USA, så er det den siste debatten<br />
som har vært dominerende i Europa.<br />
Muligheten til å benytte befruktede egg i<br />
forskningssammenheng oppstår i utgangspunktet<br />
fra praksisen med assistert befruktning.<br />
Par som har fått barn ved hjelp av assistert<br />
befruktning, og som ikke ønsker fere barn, vil i<br />
noen tilfeller fremdeles ha befruktede egg igjen i<br />
fryseren. Dermed oppstår spørsmålet om hva<br />
man gjør med ”overtallige” befruktede egg. I sin<br />
presidentperiode hevdet George Bush at det<br />
ikke fantes noen slikt som overtallige befruktede<br />
egg – ut fra tanken om at ingen mennes-<br />
358 Hurlbut 2005.<br />
ker er overtallige. Han henviste så til amerikanske<br />
byråer for adopsjon av befruktede egg. I<br />
Norge har donasjon og adopsjon av befruktede<br />
egg ikke vært en opsjon som noe politisk parti<br />
har forsvart. I stedet har debatten dreid seg om<br />
forskning på overtallige befruktede egg før<br />
destruksjon, kan etisk forsvares, og ikke bare<br />
destruksjon direkte. På midten av 2000-tallet<br />
vant dette standpunktet frem i Norge, og<br />
bioteknologiloven ble endret slik at forskning på<br />
overtallige befruktede egg ble tillatt. Samtidig<br />
understreket man at befruktning av egg utelukkende<br />
for forskningsformål ikke skulle være<br />
tillatt. Menneskelig liv skal med andre ord ikke<br />
igangsettes for forskningsformål. Menneskelig<br />
liv kan bare igangsettes i et laboratorium med<br />
den intensjon at det skal bli til et menneske.<br />
Forbudet mot befruktning av egg for forskningsformål<br />
kan leses som at grensen for en<br />
”instrumentalisering” av tidlig menneskelig liv<br />
går her.<br />
Terapeutisk kloning er en variant av embryonal<br />
stamcelleforskning. Terapeutisk kloning er<br />
forbudt i bioteknologiloven. Dels rammes<br />
terapeutisk kloning av forbudet mot å befrukte<br />
egg kun for forskningsformål (selv om det kan<br />
diskuteres om befruktning må forstås i en<br />
”symbolsk” betydning ved kloning), og dels<br />
rammes det av kloningsforbudet mot fremstilling<br />
av arvemessige like individer. En foreslått<br />
amerikansk ”løsning” for å omgå etiske utfordringer<br />
ved terapeutisk kloning har blitt kalt<br />
ANT eller Altered Nuchlear Transfer. Her ville<br />
man oppnå hensikten med terapeutisk kloning<br />
- å kunne utvikle en stamcellekilde som unngår<br />
problemet med vevsuforlikelighet – samtidig<br />
som man unngikk å skape en klonet ”menneskespire.”<br />
Måten man kunne unngå dette på,<br />
tenkte amerikaneren William Hurlbut, var å<br />
manipulere cellekjernen som settes inn i det<br />
tomme egget slik at man skapte et embryo<br />
som aldri ville kunne ha utviklet seg til et menneske<br />
358 . For en amerikansk opinion løser<br />
kanskje denne teknikken den største innvendin-
Change language