Last ned - Helsedirektoratet

40
2.1 Innledning
2.1.1 Historikk
Inseminasjon med donorsæd som behandling
for barnløshet forårsaket av betydelig nedsatt
sædkvalitet har vært praktisert i Norge siden
1930-årene, men først fra 1970-årene i organiserte
former 17 .
Befruktning utenfor kroppen ble tilgjengelig på
slutten av 1970-tallet, og verdens første ”prøverørsbarn”
ble født i Storbritannia i 1978 18 . Ved
prøverørsbefruktning hentes egg ut fra kvinnens
eggstokker etter hormonstimulering, og befruktes
med sædceller i en laboratorieskål, og etter
noen dager settes ett (eller to) av de befruktede
eggene inn i livmoren. I 1978 var dette en stor
sensasjon, og reaksjonene var sterke og delte.
På den ene siden ga dette en velkommen
mulighet for å hjelpe ufrivillig barnløse par. På
den andre siden uttrykte mange frykt for en ny
vitenskap som kunne være vanskelig å kontrollere,
og som innebar muligheter til å påvirke de
aller tidligste stadier av menneskets utvikling.
Det første prøverørsbarnet i Norge ble født i
1984, etter behandling utført ved Regionssykehuset
i Trondheim, nå St Olavs hospital. Dette
var en stor sensasjon, som vakte stor oppsikt,
også i media. I dag er befruktning utenfor
kroppen et vanlig medisinsk behandlingstilbud i
de feste land, og det er nå født mer enn
4 millioner barn i verden ved hjelp av ”prøverørsbefruktning”
19 . I Norge fødes det nå over
2000 barn etter assistert befruktning hvert år 20 .
Vi kan regne med at det fnnes barn i hver
eneste klasse i grunnskolen i Norge som er født
etter assistert befruktning.
Alle svangerskap etter assistert befruktning
utført i Norge har siden 1988 blitt rapportert til
Medisinsk Fødselsregister. Sikkerhetsaspekter
knyttet til assistert befruktning har vært omdiskutert,
særlig ved introduksjon av nye metoder.
Norske studier har bidratt med viktige
forskningsresultater i denne debatten.
I 2010 ble professor Robert G. Edwards,
prøverørsmetodens ”far”, tildelt Nobelprisen i
medisin for sin innsats.
2.1.2 Behandlingsmuligheter for
ufrivillig barnløse
Hos par som bestemmer seg for å få barn er
det ca 20% sannsynlighet for å oppnå graviditet
i hver menstruasjonssyklus det første
halvåret. I løpet av ett år vil ca 90% ha blitt
gravide, etter to år ca 95%. Dersom et par ikke
oppnår graviditet i løpet av ett år, defneres de
som ufrivillig barnløse. Ca 10% av de parene
som prøver å få barn, har problemer med å
oppnå graviditet.
De tre hyppigste enkeltårsaker til ufrivillig
barnløshet er skadede eggledere, eggløsningssvikt
og nedsatt sædkvalitet. En av årsakene til
at stadig fere kvinner trenger hjelp for å bli
gravide, er at de venter for lenge med å få barn.
Fra naturens side er det lettest for kvinner å bli
gravide når de er i begynnelsen av 20-årene.
Fruktbarheten synker med alderen, og etter
35-årsalderen har mange kvinner vanskeligheter
med å bli gravide.
Behandling av ufrivillig barnløshet kan gjøres
med medikamenter, operasjon, assistert
befruktning eller en kombinasjon av disse.
Assistert befruktning omfatter fere metoder.
Alle innebærer hormonstimulering av kvinnen,
og en eller annen form for bearbeidelse av
sædcellene og/eller eggene. Noen kvinner
overreagerer på hormonbehandlingen og blir
overstimulert. En sjelden gang kan kvinnen få
blødninger eller infeksjon etter uthenting av
egg.
Det kan være noe ventetid før behandling,
dette varierer mellom behandlingsstedene.
17 Molne K. Donorinseminasjon. En oversikt og eget materiale. Tidsskr Nor Lægeforen 1976; 96: 982–6.15 Fra Bioteknologinemndas nettsider
18 Steptoe PC, Edwards RG. Birth after the reimplantation of a human embryo. Lancet 1978; 2:366.
19 Gjelder befruktning utenfor kroppen, altså IVF, ICSI mv. Inseminasjonsbehandlinger er ikke medregnet.
20 Medregnet barn født etter inseminasjonsbehandling.