Last ned - Helsedirektoratet

68
2.7.4.1 Eggdonasjon og surrogati –
hvem er mor?
Eggdonasjon utfordrer våre tradisjonelle forståelse
av hvem som er mor. Ved surrogati kommer
nye aspekter inn: Hun som føder barnet er
biologisk mor, men ofte ikke genetisk mor; og
hun som føder barnet skal ikke være barnets
juridiske og sosiale mor. I noen tilfeller er heller
ikke den moren som ønsker barnet genetisk
mor – egget kan komme fra en donor. Barn
født ved hjelp av surrogatmor kan altså ha inntil
tre mødre: En biologisk (hun som føder), en
genetisk (hun som donerte egget) og en sosial
og juridisk mor (hun som ønsker barnet).
Det kan være mer etisk vanskelig å skape et
skille mellom genetisk og sosial mor enn
mellom genetisk og sosial far pga den gravide
og fødende kvinnens nære emosjonelle og
fysiologiske tilknytning til barnet. Men, det er
også grunn til å tro at dette er i endring i et
mer likestilt samfunn. Om fertallets opplevelse
av ”naturlige bånd” er interessant kan også
diskuteres, siden det bare er et lite mindretall
som vil være surrogatmødre. Kanskje det etisk
mest relevante spørsmålet er hvordan de
involverte kvinnene opplever situasjonen?
2.7.4.2 Altruistisk surrogati
Altruistisk surrogati er alternativet til kommersiell
surrogati. Ofte blir slik avtaler, der de er tillatt,
inngått mellom nære venner eller slektninger.
Surrogati på vegne av nære slektninger eller
venner er akseptabelt for mange. Mange ser
det som en garanti for at tjenesten er grunnleggende
altruistisk, og det blir fremhevet som
positivt at surrogatmoren ikke får revet av alle
bånd til barnet hun har båret frem.
Det er allikevel grunn til å tro at dette innebærer
fere sosiale og etiske problemer. Nære relasjoner
og samkvem mellom surrogatmor, pretenderende
foreldre og barnet kan lett skape
konfikter rundt barneoppdragelse, såre følelser
hos både surrogatmor og foreldrene, og tilknytningsutfordringer
for barnet.
Det også grunn til å stille spørsmål om frivilligheten
er reell i situasjoner hvor en kvinne er
surrogatmor for venner og familie . Frivillighetens
grenser kan tøyes både av økonomisk,
emosjonell eller sosial nødvendighet. Hvis en
kvinne nekter å være surrogat for en søster
eller venninne, kan det ha store emosjonelle og
sosiale omkostninger.
2.7.4.3 Kommersiell surrogati
Kommersiell surrogati i land med fattig befolkning
kan medføre at kvinner anser seg nødt
til eller blir presset til å påta seg oppdrag som
surrogatmødre ut fra økonomisk nød (egen
eller familiens). I noen land kan betalingen en
kvinne får for å være surrogatmor tilsvare fere
årslønner, og hun kan for eksempel sikre barna
sine mat, bolig og skolegang. Og hva er alternativet?
Vi kjenner til at fattige mennesker selger en nyre
for å sikre familien sin bedre vilkår. Vi vet også at
arbeidsvilkår ikke er like god i alle land: Hva om
alternativet er å arbeide mange timer om dagen i
mange år under farlige forhold for å tjene den
samme summen? I et slikt perspektiv framstår
kommersiell surrogati som en sjelden økonomisk
mulighet og det er forståelig at en kvinne kan
velge å være surrogatmor: Det fortoner seg om
mindre risikabelt, det gir raskere en økonomisk
gevinst. Er det mer moralsk aktverdig å holde
tilbake en slik mulighet for økonomisk vinning på
en tjeneste enn å tilby den? Det er neppe slik at
private aktører eller stater tilbyr andre muligheter
for inntjening for de fattige kvinnene. Forutsatt
god helseoppfølging under svangerskap og
fødsel, er surrogatmorskap verken mer risikofylt
eller mer krevende enn en del annet arbeid.
Under norske forhold er det for eksempel høyere
risiko for død ved bilkjøring enn ved svangerskap
og fødsel, og enkelte andre jobber krever at