Last ned - Helsedirektoratet

2.5.2.3 Konsekvenser for barnet.
Vi vet lite om hva opphevelsen av sædgivers
anonymitet innebærer for barna. I Sverige har
sædgivers anonymitet vært opphevet siden
1985, men vi kjenner ikke til at barn har benyttet
seg av muligheten til å fnne donors identitet.
Ut over 80-tallet ble man stadig mer opptatt av
at barn som er født etter assistert befruktning
med donorsæd må få vite om dette. Helst så
tidlig som mulig, slik at dette ble naturlig for barnet.
Dette var brudd med tidligere praksis hvor
foreldre ble rådet til å ikke å fortelle barnet noe.
Mye tyder på at det kan være positivt for både
barnet og familierelasjonene at foreldre informerer
sine barn om hvordan de er blitt til. En
familiehemmelighet som blir holdt skjult for
barnet oppfattes ofte av barnet. Total hemmeligholdelse
er svært vanskelig. Barna kan få vite
fra andre at de er født etter behandling med
donorsæd, og en slik opplevelse kan ødelegge
barnets tillit til foreldrene. Å oppdage at far ikke
er ens genetiske opphav kan være et større
traume senere i livet. Slike momenter blir
vektlagt i informasjonen til parene.
Noen barn som er født etter assistert befruktning
med donorsæd ønsker nok å vite hvem
som er deres genetiske opphav. Men, det er lite
kunnskap om hvor stort dette behovet er. Det vi
kjenner til er historier som når mediene 41 . Det er
viktig å følge med erfaringene fra Sverige.
Åpenhet og donasjon er diskutert nærmere
nedenfor.
2.5.2.4 ”Donorsøsken”
Det viser seg at mange barn som er født etter
sæddonasjon er mest opptatt av å fnne søsken;
donors identitet er av mindre interesse. I
USA er det opprettet en hjemmeside som
hjelper barn å fnne frem til donorer og ”donorsøsken”.
Det vanligste er at det er mellom 5 og
10 ”donorsøsken”, ofte omtrent på samme
41 http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/06/29/340431.html.
42 http://www.hfea.gov.uk/donor-sibling-link.html
43 Data fra Stork-klinikken juli 2010, personlig meddelelse fra Lillian T. Jørgensen
alder. I ett tilfelle er det oppdaget 55 ”donorsøsken”
som er blitt til med sæd fra samme donor.
HFEA – Human Fertility and Embryology Agency
– i Storbritannia lanserte i april 2010 et
register hvor barn som som er unnfanget med
donorsæd kan registrere seg, og komme i
kontakt med sine ”donorsøsken”. Ordningen
gjelder barn unnfanget etter 1. august 1991.
For å få kontakt med ”donorsøsken” må barnet
registrere seg, og samtykke til å dele informasjon
med eventuelle ”donorsøsken”. Registeret
er ikke tilgjengelig for foreldre, familiemedlemmer
eller donorer 42 .
I Storbritannia fødes hvert år ca 2000 barn etter
donasjon av egg, sæd eller embryo, og fra
august 1991 og frem til i dag er det født over
36 000 barn etter slike behandlinger.
2.5.3 Norske kvinner/par får behandling
med donorsæd i utlandet
Mange norske kvinner/par får behandling med
donorsæd i utlandet. Det er ingen fullstendig
oversikt over hvor mange dette gjelder.
Stork-klinikken i Danmark behandler en stor del
av kvinnene/parene. Oversikter fra klinikken
(se tabell 3 og 4 på side 56 og 57) viser at det
utføres et betydelig antall inseminasjoner med
donorsæd på norske kvinner/par i Danmark. En
kvinne kan trenge fere inseminasjonsbehandlinger
for å bli gravid, derfor viser ikke tallene hvor
mange kvinner/par som får behandling ved
Stork-klinikken. Men, vi ser at en betydelig
andel av kvinnene og parene som klinikken
behandler er norske, jf kolonnen ”andel
behandlinger” 43 .
Inseminasjonsbehandling til enslige kvinner øker
mest. Nedgangen i antall lesbiske par fra 2008
til 2009 skyldes antakelig lovendringen som
trådte i kraft 1. januar 2009, som gir lesbiske
par mulighet til behandling med assistert
55