Last ned - Helsedirektoratet

2.6.2.1 Hvem er mor?
”Mater semper certa est” - (hvem som er) mor
er alltid sikkert - er et romersk rettsprinsipp,
som tidligere ble regnet for et helt grunnleggende
prinsipp man ikke kunne føre bevis imot.
Prinsippet stadfester at et barns mor alltid er
kjent, eller mer nøyaktig at det er kjent ved det
at den som føder betraktes som mor til barnet.
Eggdonasjon bryter med langvarig biologisk,
kulturell og sosial forståelse av hvem mor er. Ved
eggdonasjon har barnet en genetisk mor og en
annen mor som bærer frem og føder barnet, og
er barnets juridiske og sosiale mor. Eggdonasjon
gjør dermed begrepet biologisk mor mer uklart,
for hvem skal regnes som den biologiske moren?
Når barnet har en genetisk mor, hun som donerer
egget, og i tillegg en mor som bærer barnet frem,
blir det biologiske, det som har med kropp og
natur å gjøre delt i to. Derfor kan eggdonasjon
virker mer symbolsk truende enn sæddonasjon.
Dette handler også om tradisjon; at biologisk mor
alltid har vært lett å identifsere, mens det har vært
mer usikkerhet om biologisk far 54 .
Dette kan også oppfattes på mottsatt måte av
mange kvinner som ønsker eggdonasjon: De
har uansett en biologisk tilknytting til barnet -
sammenlignet med sæddonasjon hvor mannen
ikke får noen biologisk tilknytting.
2.6.2.2 Likestillingsperspektivet
Mange trekker inn likestillingsperspektivet når
norsk regelverk om eggdonasjon og sæddonasjon
blir diskutert – likestilling både fra mottakers
side og donors side: Er det rettferdig at
mannlig infertilitet skal kunne avhjelpes med
sæddonasjon, mens en kvinnes infertilitet som
skyldes manglende eller skadde egganlegg ikke
skal kunne avhjelpes med eggdonasjon? Er det
rettferdig at kvinner ikke får lov til å være
eggdonor når menn kan gi sæd?
2.6.2.3 Frivillig samtykke til eggdonasjon?
I de nordiske landene er mange eggdonorer en
nær slektning eller en venninne av den kvinnen
som skal motta eggene. I slike situasjoner er
det relevant å stille spørsmål om hennes valg
om å gi bort eggene er et reelt fritt valg.
Kan det tenkes at en kvinne i slike situasjoner
kan føle seg presset til å stille opp for familiemedlemmer?
Og hvordan vil det nære forholdet
til kvinnen/paret som få behandlingen påvirkes
dersom paret ikke lykkes med å få barn? Og
hvis kvinnen/paret får barn – hva om de velger
å ikke fortelle barnet om eggdonasjonen, og
hvem som er eggdonor?
Med dette som bakgrunn - bør eggdonor heller
være en kvinne som ikke har noen relasjon til
kvinnen/paret? - eller bør det være forskjell på
utvelgelse av kvinnelige og mannlige donorer?
2.6.2.4 Aldersgrense for behandling
Er det riktig å sette en aldersgrense for kvinner
som behandles med eggdonasjon? Fra naturens
side er det en naturlig grense for når en
kvinne kan bli gravid: Fruktbarheten synker
med alderen, og etter overgangsalder er det
ikke mulig å bli gravid. Men, det fnnes fere
eksempler på at kvinner på godt over 50 år har
fått barn ved hjelp av eggdonasjon 55 - de eldste
skal være mellom 67 og 70 år.
I de feste europeiske land praktiseres eggdonasjon
opp til 45-55 års alder. I USA
behandles fremdeles kvinner som har vært i
overgangsalderen. Hvor er det riktig å sette
grensen? Argumenter for at grensen bør settes
der hvor biologisk normal fruktbarhet opphører,
det vil si i begynnelsen av 40-årene, er blant
annet basert på hensyn til barnet. Sjansen for
at en eller begge foreldrene faller ifra tidlig i
barnets liv øker med foreldrenes alder.
54 Se ”Moderskapet utfordres” på nettstedet Kilden – informasjonssenter for kjønnsforskning. Artikkelen handler om Kristin Spilkers
doktoravhandling og forskning, og fnnes på http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=37802
55 http://en.wikipedia.org/wiki/Pregnancy_over_age_50
61