Last ned - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

196 resulterer i at en viktig del av det medfødte førstelinje-immunforsvaret settes ut av spill, og pasientene er ute av stand til effektivt å eliminere bakterie- og soppinfeksjoner. Selv med kontinuerlig antibiotikabehandling har sykdommen en årlig dødelighet på 2-5 %. Etter forutgående behandling med cellegift fkk tre pasienter tilbakeført immunceller hvor gendefekten var korrigert med retroviral genoverføring. Behandlingen var vellykket for to av pasientene, som 34 og 11 måneder senere har opprettholdt en stabil andel av korrigerte celler, og den ene viste full tilbakegang av infeksjoner; den andre delvis. 6.4.4 Kreft Av mer enn 1000 FDA-godkjente kliniske genterapiprotokoller i USA er over 700 kliniske forsøk med genterapi mot kreftsykdommer. Drøyt 500 av disse baserer seg på genoverføring til immunceller for å indusere immunrespons mot kreftcellene, noe som kan synes å refektere den suksessen nettopp genmodifserte immunceller har hatt innen genterapi. 6.4.4.1 Immunogenterapi Det har lenge vært kjent at kreftceller kan uttrykke kreftspesifkke proteiner (såkalte Tumor- Assosierte Antigener, TAA) på celleoverfaten, og at disse kan være et mål for å generere en immunrespons rettet spesifkt mot kreftcellene. En begrensning i denne type behandling har vært at den forutsetter tilstedeværelsen av TAA-spesifkke immunceller hos pasienten, og at slike celler som regel er vanskelige å påvise for uthenting og oppdyrking i laboratoriet. Et alternativ er å hente ut immunceller uten tanke på spesifsitet for et TAA og deretter overføre genet for det molekylet som er ansvarlig for en gitt spesifsitet, slik at immuncellene kan gjenkjenne og tilintetgjøre kreftcellene (se kapittel 6.5 om status i Norge for nærmere beskrivelse av teknologien, såkalt adoptiv celleoverføring). Man har nå identifsert og klonet en rekke gener for denne typen gjenkjenningsmolekyler. Genene er isolert fra immunceller som har hatt god effekt i pasienter. Når genene overføres til immunceller, vil spesifsteten endres til å være rettet mot kreftceller med det tilsvarende TAA. Prinsippet er blitt anvendt i en studie av 15 pasienter med malignt melanom med spreding 288 . Etter å ha islolert immunceller fra pasientenes blod ble pasientene behandlet med cellegift for å redusere antallet uspesifkke immunceller. Ved retroviral genoverføring ble så de isolerte immuncellene endret til å gjenkjenne et melanomspesifkt TAA og tilbakeført. Tyve måneder etter behandlingen var to av pasientene 289 klinisk sykdomsfrie og viste full tilbakegang av kreften. 6.4.4.2 Onkolytiske virus En lovende studie med behandling av langt fremskreden tykktarmskreft med spredning til leveren anvender genmodifsert Herpes Simplexvirus som onkolytisk agens 290 . Halvparten av de 22 pasientene som fkk viruset injisert i fre ukentlige doser i leverarterien viste en stabilisering av sykdommen. Til tross for at dette ikke var en randomisert, kontrollert studie, ble det konkludert med at behandlingen kan stabilisere levermetastaser i langt fremskreden tykktarmskreft. Pasientene var også blitt behandlet med kjemoterapi, og fere av dem hadde sluttet å respondere på den. Et viktig funn i studien var derfor at behandlingen med onkolytisk virus syntes å gjenopprette effekten av kjemoterapi. 288 Morgan RA et al. (2006): Cancer regression in patients after transfer of genetically engineered lymphocytes. 289 En rekke faktorer kan ha medvirket til at behandlingen ikke hadde samme effekt i alle pasientene, blant annet i hvilket vekststadium de tilbakeførte immuncellene var og at gjenkjenningsmolekylets spesifsert ble redusert på grunn av cellenes opprinnelige gjenkjenningsmolekyler. I og med at genene for de opprinnelige gjenkjenningsmolekylene ikke var blitt inaktivert vil cellene uttrykke også disse med det resultat at de to settene molekyler kan påvirke hverandre. 290 Geevarghese SK et al (2010): Phase I/II study of oncolytic Herpes Simplex virus NV1020 in patients with extensively pretreated refractory colorectal cancer metastatic to the liver. Hum Gen Ther 21: 1119-1128
6.4.4.3 Nanopartikler Et spennende alternativ til bruken av virus er muligheten til å anvende nanopartikler til spesifkk overføring av terapeutisk genetisk materiale til kreftsvulster. En studie på mus 291 tar utgangspunkt i kreftsvulsters blodgjennomstrømming og utnytter det faktum at blodårene der er er større og mer uorganisert enn i normalt vev. Dette skaper en effekt hvor partikler av en viss størrelse og med bestemte overfateegenskaper lett slipper inn, men så blir holdt tilbake (the enhanced permeability and retention effect (EPR)). I forsøket fkk musene implantert kreftceller, og når de hadde dannet svulster med en bestemt størrelse ble DNA i kompleks med nanopartikler med ønskede egenskaper gitt intravenøst til dyrene. DNA’et var et plasmid med et såkalt reportergen, som koder for et lett detekterbart protein slik at genuttrykket kan måles i enkeltceller og bekrefte funksjonell genoverføring. I denne studien var genuttrykket utelukkende detekterbart i kreftsvulstene, noe som åpner for behandlingsmetoder som i teorien er fri for bivirkninger. 6.4.5 Øyensykdommer Tre uavhengige kliniske studier på behandling av Lebers kongenitale amaurose (LCA) har vist at bruk av AAV-mediert genoverføring kan ha et stort behandlingspotensial for en rekke øyesykdommer. LCA er en alvorlig form for arvelig degenereing av øyets regnbuehinne. Den manifesterer seg vanligvis ved nedsatt syn allerede ved fødselen og fører til blindhet i tidlig voksen alder. Man har identifsert minst 12 forskjellige gener som kan forårsake LCA ved gendefekt, og fre av dem er ansvarlig for mer enn 50 % av sykdomstilfellene. De tre studiene inkluderte til sammen 9 pasienter med en bestemt gendefekt som gjør at fotoreseptorer i øyet mister funksjonen. Sammenlignet med en kontrollgruppe resulterte behandlingen i forbedring av pasientenes lysfølsomhet, og en av pasientene hadde tilnærmet samme nivå av lysfølsomhet som jevnaldrende med normalt syn. En oppfølgingsstudie av 12 pasienter med et videre aldersspenn viste imidlertid at effekten av behandlingen er aldersavhengig slik at tidlig behandling kan være avgjørende 292 . Disse studiene og muligheter for tilsvarende behandling av en rekke øyensykdommer er beskrevet i en oversiktsartikkel 293 . 6.4.6 Sykdommer i sentralnervesystemet En rekke sykdommer i sentralnervesystemet anses som kandidater for behandling med genterapi, og sykdommer som Alzheimer 294 og Parkinson 295 har ofte vært nevnt. Til nå har resultatene vært marginale, selv om de stadig forbedres. En grunnleggende årsak til svak effekt synes blant annet å være at sykdommene diagnostiseres for sent. 6.4.6.1 Parkinsons sykdom Et eksempel på fremgang ble vist i en studie med eksperimentell behandling av seks pasienter med Parkinsons sykdom 296 . Behandlingen bestod i AAV-overføring til hjerneceller av genet for et enzym som bidrar i syntesen av dopamin og førte til en gjennomsnittlig økning i motoriske funksjoner på 46%. Sykdommen skyldes nedbrytning av cellene som produserer dopamin, en nødvendig substans for signaloverføring i sentralnervesystemet. Symptomene er blant andre skjelving, 291 Chisholm et al. (2009): Cancer-specifc trangene expression mediated by systemic injection of nanoparticles. Cancer Res 69 (6): 2655-2662 292 Maguire AM et al. (2009): Age-dependent effects of RPE65 gene therapy for Leber’s congenital amaurosis: a phase 1 dose-escalation trial. Lancet 374: 1597-1605 293 Roy K, Stein L og Kaushal s (2010): Ocular gene therapy: An evaluation of recombinant adeno-associated virus-mediated gene therapy interventions for the treatment of ocular disease. Hum Gene Ther 21: 915-927 294 Aisen PA (2009): Alzheimer’s disease therapeutic research: the path forward. Alzheimer’s Research and Therapy 1 (2) (online http://alzres.com/content/1/1/2 295 Feng LR og Maguire-Zeiss A (2010): Gene therapy in Parkinson’s disease. Rationale and current status. CNS Drugs 24 (3): 177-192 296 Muramatsu S et al. (2010): A phase I study of aromatic L-amino acid decarboxylase gene therapy for Parkinson’s disease. Molecular Therapy 18 (9): 1731-1735 197
Page 1 and 2:
Rapport IS-1897 Evaluering av biote
Page 3 and 4:
Forord I Innst. O. nr. 16 (2003-200
Page 5 and 6:
2.3 Internasjonal utvikling........
Page 7 and 8:
3.9.3 Rettighetstenkning ..........
Page 9 and 10:
6. Genterapi ......................
Page 11 and 12:
8.5 Vedlegg til kapittel 5 - geneti
Page 13 and 14:
Arbeidet med rapporten Arbeidet med
Page 15 and 16:
Grethe Foss, Bioteknologinemndas se
Page 17 and 18:
AID inseminasjonsbehandling donors
Page 19 and 20:
Prediktiv genetisk undersøkelse te
Page 21 and 22:
Introduksjonskapittelet beskriver f
Page 23 and 24:
Genetiske undersøkelser av fødte
Page 25 and 26:
1.1 Bioteknologilovens verdimessige
Page 27 and 28:
1.2.3 Risikoforståelse hos voksne
Page 29 and 30:
store deler av arbeidet innen disse
Page 31 and 32:
spørsmål om når den enkelte er t
Page 33 and 34:
Mer faglig korrekt kan dette forkla
Page 35 and 36:
Figur 2 nyttiggjøre seg informasjo
Page 37:
skaper det får - det skjer mye i f
Page 40 and 41:
40 2.1 Innledning 2.1.1 Historikk I
Page 42 and 43:
42 2500 2000 1500 1000 500 0 Figur
Page 44 and 45:
1800 1600 1400 1200 Single 1000 tvi
Page 46 and 47:
46 Figur 9 Figur 8 på side 45 vise
Page 48 and 49:
48 av grunnene til at etiske og mor
Page 50 and 51:
50 Assistert befruktning og priorit
Page 52 and 53:
52 Psykososial vurdering av paret k
Page 54 and 55:
54 År 2004 2005 2006 2007 2008 200
Page 56 and 57:
56 Tabell 3: Ineminasjonsbehandling
Page 58 and 59:
58 2.5.6.2 Får barnet vite hvordan
Page 60 and 61:
60 Man kan også tenke seg at en kv
Page 62 and 63:
62 2.6.2.5 Forskjell på eggdonasjo
Page 64 and 65:
De feste land har en lovfestet (som
Page 66 and 67:
66 funksjonell livmor, og yngre enn
Page 68 and 69:
68 2.7.4.1 Eggdonasjon og surrogati
Page 70 and 71:
70 Som diskutert over, er en vesent
Page 72 and 73:
72 En studie fra Danmark har sett p
Page 74 and 75:
74 • de feste reiste til Danmark
Page 76 and 77:
På verdensbasis er det født 9 bar
Page 78 and 79:
78 2.12.3 Bedre registrering og rap
Page 81 and 82:
3. Preimplantasjonsdiagnostikk PGD
Page 83 and 84:
Høy risiko for alvorlig arvelig sy
Page 85 and 86:
• par som søker om PGD må vurde
Page 87 and 88:
År Innvilget Avslått Avvist 2004
Page 89 and 90:
1400 1200 1000 800 600 400 200 0 A
Page 91 and 92:
Indikasjoner for PGD i materialet f
Page 93 and 94:
ESHRE har også gitt anbefalinger o
Page 95 and 96:
Eksklusjonstesting Eksklusjonstesti
Page 97 and 98:
lovgivning som kan oppfattes som ti
Page 99 and 100:
søskendonor. I Norge kan disse pas
Page 101 and 102:
3.7.4 Hvordan har det gått med bar
Page 103 and 104:
Helsedirektoratet vurderte Biotekno
Page 105 and 106:
Det kan være mange grunner til å
Page 107 and 108:
Tabell 10: Eksempler på sykdommer
Page 109 and 110:
avhenge av hvordan man vektlegger d
Page 111 and 112:
som hadde erfaring med fosterdiagno
Page 113 and 114:
PGS på tropoblaststadiet? Som sagt
Page 115 and 116:
hetsgraden til disse tilstandene va
Page 117:
I utgangspunktet vil man fortsatt b
Page 120 and 121:
120 4.1 Innledning Fosterdiagnostik
Page 122 and 123:
122 4.2.3 Tidlig ultralyd Ultralydu
Page 124 and 125:
124 4.3 Kvalitet på fosterdiagnost
Page 126 and 127:
126 turoversikt publisert i septemb
Page 128 and 129:
128 4.4.2.2 Alderskriteriet Tilbude
Page 130 and 131:
Tabell 12: Oversikt over håndterin
Page 132 and 133:
132 4.5 Tilbud om tidlig ultralyd i
Page 134 and 135:
134 Eksempel 4 En 36 år gammel kvi
Page 136 and 137:
136 4.6.3 Tre-dimensjonal ultralyd
Page 138 and 139:
138 Etter utprøving er det funnet
Page 140 and 141:
140 I likhet med KUB, kan man hevde
Page 142 and 143:
142 økt engstelse og økt alder au
Page 144 and 145:
144 mer eller mindre omfattende inf
Page 146 and 147: 146 4.7.5.3 Risikomodellen Innhold
Page 148 and 149: fostrene med trisomi 21, og dels sk
Page 151 and 152: 5. Genetiske undersøkelser I 1994
Page 153 and 154: Regelverk Bioteknologiloven § 5-1.
Page 155 and 156: 5.2.3 En beskrivelse av dagens prak
Page 157 and 158: tale lidelser, kronisk lungesykdom,
Page 159 and 160: utvalgte data fra en dypsekvenserin
Page 161 and 162: Eksempel på utilsiktede funn Probl
Page 163 and 164: • hvordan kvalitetssikre informas
Page 165 and 166: erfaring viser at veiledning før -
Page 167 and 168: Noen av utfordringene ved presympto
Page 169 and 170: I forbindelse med transplantasjoner
Page 171 and 172: så tidlig som mulig slik at barnet
Page 173 and 174: 5.6.4 Vanlige genvarianter med lav
Page 175 and 176: Selvtestene undersøker stort sett
Page 177 and 178: 5.7.2 Europarådets anbefalinger Eu
Page 179 and 180: 5.8.1.2 Befolkningsbaserte kohorter
Page 181 and 182: når datasamlingene kan spore delta
Page 183 and 184: Ledende internasjonale forskere har
Page 185: 185
Page 188 and 189: 188 6.1 Hva er genterapi Bioteknolo
Page 190 and 191: 190 Retrovirus har RNA som arvestof
Page 192 and 193: 192 Overføring av DNA til celler M
Page 194 and 195: 194 terapiformen er kommet for å b
Page 198 and 199: 198 stivhet, ustødighet og vansker
Page 200 and 201: 200 Bakgrunnen for genterapi med mu
Page 202 and 203: 202 Prinsipp for dendrittcelle-base
Page 204 and 205: 204 6.5.2.2 HLA-uavhengig immunogen
Page 206 and 207: 206 Internalization - PCI),se s. 20
Page 208 and 209: 5 2 3 6 2 0 % 4 0 % 6 0 % 8 0 % 1 0
Page 210 and 211: 210 rapportert inn 153964 alvorlige
Page 213 and 214: 7. Forskning på stamceller Biotek
Page 215 and 216: pluripotente. Under fosterutvikling
Page 217 and 218: 7.3.3 Kliniske forsøk med ES-celle
Page 219 and 220: og Klf4) ble satt inn i cellene og
Page 221 and 222: 7.6 Stamceller fra navlestrengsblod
Page 223 and 224: 7.9.1 Hvordan unngå vevsavstøtnin
Page 225: gen mot forskning på embryonale st
Page 228 and 229: 228 8.1 Vedlegg til kapittel 1 - In
Page 230 and 231: 230 Figur 21 Figur 22 8.2.2 Interna
Page 232 and 233: 232 mot bruk av donerte kjønnscell
Page 234 and 235: 234 Alternativt gjøres samme opera
Page 236 and 237: 236 Tabell 16 forts.: Oversikt over
Page 238 and 239: 238 8.3.2 Resultater etter PGD/HLA
Page 240 and 241: 240 Behandling med stamceller fra v
Page 242 and 243: 242 8.3.7 Kvalitetsindikatorer for
Page 244 and 245: 244 8.4.2 Utvikling i bruk av foste
Page 246 and 247:
246 8.4.3 Presentasjon av eksistere
Page 248 and 249:
248 en måling er ved å oppgi såk
Page 250 and 251:
250 Noen sentrale punkter i Eurpoar
Page 252 and 253:
252 medikamentelt. Hos noen pasient
Page 254 and 255:
254 Helseundersøkelsene som deltar
Page 256 and 257:
256 gen som koder for kuttedomenet
Page 258 and 259:
258 HLA-molekylet er bundet med et
Page 260 and 261:
260 av humane bloddannende stamcell
show all

Last ned - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?