Last ned - Helsedirektoratet

214
7.1 Innledning
7.1.1 Hva er stamceller?
Flere tusen celler dør i kroppen hvert eneste
sekund 322 . I en frisk kropp blir døde celler
umiddelbart erstattet med nye celler. Stamceller
er de cellene i kroppen som produserer alle de
nye cellene. Stamcellene er opphav til spesialiserte
kroppsceller, som for eksempel muskel-,
blod-, hud -, tarm- og nerveceller.
I tillegg kan stamcellene også reprodusere seg
selv og bli til nye, identiske stamceller.
Stamceller kan hentes fra ulike kilder.
De viktigste kildene til stamceller er:
• befruktede egg / blastocyster
• foster
• fødte mennesker
• navlestrengsblod
Flere av disse kildene til stamceller er etisk
omstridt og mye diskutert. Ulike typer stamceller
er nærmere beskrevet nedenfor.
7.1.2 Hvorfor er stamcelleforskning så viktig?
Stamcelleforskning har fått et sterkt fokus
internasjonalt fordi mange sykdommer og
skader innebærer irreversibelt vevstap eller
vevssykelighet som stamceller i prinsippet kan
bøte på. Stamcelleterapi omfatter i denne
sammenheng primært erstatning av celler og
vev – det vi kaller regenerativ medisin - men
spenner også over en rekke andre typer behandlinger
som tar utgangspunkt i stamcellenes
spesielle egenskaper. For eksempel har
noen stamceller vist seg å kunne frigjøre signalstoffer
som demper betennelsesreaksjoner eller
stimulere kroppens stamceller til økt celleproduksjon.
Stamceller kan bli brukt i terapi og
behandling, men kan også være selve
sykdomskilden og målet for terapi og behandling.
Kreftsvulster ser ut til å inneholde såkalte
kreftstamceller som antas å være opphavet til
primærsvulsten og årsak til spredning (metastaser).
322 Fra Bioteknologinemndas nettsider om stamceller
Stamcelleforskning gir stadig ny innsikt i hva
stamceller er og kan gjøre, og dermed stadig
økende forståelse for hva stamceller kan brukes
til. Det knyttes for eksempel store forventninger
til bruk av stamceller som modeller for sykdommer
som er vanskelig å studere hos pasienter.
Stamceller kan også brukes som plattform for
utprøving av nye medikamenter til behandling
av sykdommer som Parkinsons, Alzheimers,
hjerteslag, hjerneslag, leversykdommer eller
diabetes.
Det meste av det vi beskriver i dette kapittelet
representerer kunnskap ervervet i løpet av de
siste 10 år. Til tross for en betydelig forskningsinnsats
er det mange egenskaper ved stamcellene
som bare er overfadisk beskrevet og
forstått. Stamcelleforskning vil fortsatt være et
felt i rivende utvikling som kommer til å bidra
med ny og viktig innsikt i terapeutisk bruk av
celler, på tvers av organsystemer og sykdommer.
7.2 Ulike typer stamceller
Begrepet “stamceller” rommer et spekter av
celletyper som kan kategoriseres på forskjellige
vis, for eksempel ut ifra hvor de stammer fra og
ut ifra spennvidden i antall celletyper de kan gi
opphav til. Alle stamceller kommer opprinnelig
fra det befruktede egget. Noen er bare til stede
svært tidlig i fosterutviklingen mens andre
fnnes i forskjellige vev i den ferdig utviklede
kroppen.
Vi skiller mellom embryonale stamceller eller
ES-celler, som fnnes i det befruktede egget/
embryo bare noen få dager etter befruktningen
(blastocyst-stadiet i fosterutviklingen), og
somatiske stamceller, også kalt vevsspesifkke
stamceller, som fnnes i de feste organer i
kroppen helt opp i voksen alder.
ES-celler kan gi opphav til alle celletyper som
fnnes i kroppen, og betegnes derfor som