18.07.2013 Views

Last ned - Helsedirektoratet

Last ned - Helsedirektoratet

Last ned - Helsedirektoratet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

• hvordan kvalitetssikre informasjon om<br />

utilsiktede funn?<br />

• er det noen grunn til å vise spesiell<br />

varsomhet ved bruk av genomsekvensering<br />

på materiale fra barn?<br />

• hva slags utilsiktede funn kan det gis<br />

tilbakemelding om ved genomanalyser på<br />

materiale på barn?<br />

Har det betydning om forebyggende<br />

tiltak kan og bør iverksettes før barnet er<br />

helserettslig myndig?<br />

5.3.9 Er genomanalyser prediktive eller<br />

diagnostiske genetiske undersøkelser?<br />

Det er stilt spørsmål om bruk av dypsekvensering<br />

og andre typer genomanalyser skal betraktes<br />

som diagnostiske eller prediktive genetiske<br />

undersøkelser etter bioteknologiloven når<br />

- utgangspunktet for undersøkelsen er å<br />

fnne årsak til sykdom hos en pasient<br />

og det i tillegg er slik at<br />

- undersøkelsen skjer i forbindelse med<br />

klinisk utredning/klinikknær forskning.<br />

<strong>Helsedirektoratet</strong> har vurdert noen konkrete<br />

prosjekter hvor det er aktuelt å bruke dypsekvensering<br />

på denne måten. I den forbindelse<br />

har direktoratet uttalt at muligheten for<br />

utilsiktede funn som kan gi informasjon om<br />

fremtidig sykdom gjør at dypsekvensering og<br />

analyse av resultatene i utgangspunktet må<br />

regnes som prediktive genetiske undersøkelser<br />

etter bioteknologiloven. Dette betyr blant annet<br />

at pasienten skal få genetisk veiledning før,<br />

under og etter undersøkelsen. Også andre<br />

typer genomanalyser kan være prediktive. Dette<br />

må vurderes fortløpende for den enkelte metoden,<br />

siden det ikke er sannsynligheten for<br />

utilsiktede funn som er avgjørende, men om<br />

metoden faktisk gir slike funn.<br />

<strong>Helsedirektoratet</strong> går nærmere inn på denne<br />

problemstillingen i den delen av evalueringen<br />

som kartlegger mangler, uklarheter og tolkningsproblemer<br />

knyttet til gjeldende bioteknologilov.<br />

5.4 Genetisk veiledning<br />

I dag er kravene i bioteknologiloven til genetisk<br />

veiledning likt for prediktive og presymptomatiske<br />

gentester. Det er enighet om at veiledningskravet<br />

i § 5.5 i bioteknologiloven er godt<br />

tilpasset prediktive gentester for alvorlige<br />

tilstander med høy penetrans 228 . Kravet sikrer<br />

pasienter gode veiledningsrettigheter, og<br />

erfaringer tilsier at det er en fornuftig linje å<br />

følge videre ved veiledning av tilsvarende<br />

tilstander. I forarbeidene til bioteknologiloven er<br />

det fremhevet at det er spesialister i medisinsk<br />

genetikk og genetiske veiledere som bør gi<br />

genetisk veiledning. Annet helsepersonell som<br />

er kvalifsert kan også gi genetisk veiledning der<br />

det er forsvarlig. Genetisk veiledning kan være<br />

både skriftlig og muntlig.<br />

Loven legger opp til veiledning før, under, og<br />

etter en prediktiv genetisk undersøkelse, ut fra<br />

pasientens behov. Hvor mange veiledningssamtaler<br />

personen da trenger vil variere. I en tid<br />

med store krav til effektivitet kan langvarige<br />

behov komme i konfikt med tilgang til ressurser.<br />

Når det testes for genetiske varianter som<br />

har lav risiko for utvikling av sykdom er omfattende<br />

genetisk veiledning ikke like nødvendig.<br />

Veiledning ved slike tester kan kanskje skje ved<br />

hjelp av alternative modeller, se 5.4.3.<br />

Resultater av prediktive mv genetiske undersøkelser<br />

kan ha et betydelig skadepotensiale, og<br />

konsekvensene av de ulike valgene kan være<br />

dyptgripende i den enkelte pasients liv. Pasienter<br />

skal ivaretas gjennom vanskelige valgsituasjoner<br />

og genetisk veiledning er ett av tilbudene<br />

som kan bidra til dette.<br />

228 Penetrans (manifestasjonshyppighet) er et begrep som brukes i genetikk. Det angir hvor stor andel av individene med en bestemt genotype som viser<br />

en aktuell fenotype. Dersom ikke alle med en genotype manifesterer den tilsvarende fenotypen, sier man at genet har ufullstendig penetrans.<br />

Dersom alle med aktuell genotype manifesterer genotypen, sier man at genet har fullstendig penetrans.<br />

163

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!