Last ned - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

232 mot bruk av donerte kjønnsceller ved IVFbehandling etter denne dommen. 8.2.5 Surrogati En interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Barne, -likestillings og inkluderinsdepartementet (BLD) fkk i oppdrag å drøfte og komme med anbefalinger til prosedyrer for hvordan norske myndigheter etter gjeldende rett skal håndtere saker hvor barn er født av surrogatmødre i utlandet. Atrbeidsgruppen leverte sin rapport i juni 2010. Arbeidsgruppen legger til grunn at offentlige myndigheters tidligere praksis i disse sakene har vært uensartet, og ikke kan legges til grunn som fast praksis som skal virke førende i forhold til videre regeltolkning og saksbehandling. Den omtalte rapporten klargjør hvilke regler som gjelder for norske par/kvinner/menn som benytter seg av surrogati i utlandet. Arbeidsgruppen kommer med en rekke anbefalinger, blant annet: 360 • at spørsmålet om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet etter barneloven § 85 andre ledd utredes separat, og at BLD gir NAV retningslinjer for anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet • at det avklares hvilke forpliktelser staten har påtatt seg ved å ratifsere tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon, og hvilken betydning dette får i tilfeller med kommersiell surrogativirksomhet • at det utredes hvordan disse sakene best kan behandles mht adopsjon • at medvirkningsansvaret i bioteknologiloven vurderes nærmere i forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven • at det utredes om avtaler med surrogatmødre eller surrogatvirksomheter i utlandet kan være belagt med straffeansvar 360 Fra BILDs rapport om håndtering av surrogatisaker • at det utarbeides informasjon fra offentlige instanser der avtaler om surrogati frarådes • at Norge deltar i internasjonalt arbeid på området. Arbeidsgruppen anbefaler også at det utarbeides informasjon fra offentlige instanser der avtaler om surrogati frarådes. 8.2.6 Epigenetikk og assistert befruktning Epigenetiske endringer spiller en stor rolle i en celles tilpasning til omgivelsene. Dette skjer ved at cellene kjemisk modifserer DNA og histoner. Alle gener har regulatoriske områder som bestemmer i hvilken grad et gen skal avleses. Regulatoriske områder av DNA inneholder bindingssteder for faktorer som øker eller senker sannsynligheten for at gener avleses (transkriberes). Ved å metylere cytosin-baser i de regulatoriske områdene til et gitt gen, kan cellene påvirke bindingen av regulatoriske faktorer til de regulatoriske DNA-områdene og på den måten sørge for at genet åpnes eller lukkes for avlesning. Cellene bruker disse mekanismene for å tilpasse cellens metabolisme til de behov den har. Eksperimenter med mus har vist at de kan bli omstilt av fere ytre faktorer, som virusinfeksjoner eller inntak av medisiner. Så fort disse nye DNA-metyleringene (genbryterne) er etablert, kan de arves av fremtidige generasjoner. Hos mennesker er 40 prosent av DNA metylert, for det meste for å deaktivere nomadiske DNA-elementer i genomet som kan forårsake sykdommer. Det er også godt kjent at miljøfaktorer og livsstil kan påvirker cellen/kroppens metabolisme ved å innvirke på metylering/de-metylering av regulatoriske områder og derved føre til endringer av de gener som avleser, og proteiner som syntetiseres (endringer i ekspresjonsmønster). Det er nå en hovedhypotese at svært mange av
de effektene man ser av god eller dårlig livsstil medieres via endringer i cellens metyleringsmønster. Ved såkalt genomisk imprinting metyleres gener i sædceller og egg slik at embryoet for en del geners vedkommende kun vil lese av maternelle (fra egget) eller paternelle (fra sædcelle) gener. Enkelte syndromer som Angelmann, Prader-Willi og Beckwith-Wiedemann er assosiert med feil genomisk imprinting dvs at man ikke leser av spesielle gener i den normale foreldrespesifkke måten. Disse syndromene er svært sjeldne (1/10 000) og det er enda uavklart om det er noen økning av frekvens av disse spesielle sykdommene i forbindelse med assistert befruktning. Et problem i denne sammenheng, er at det krever innsamling av store mengder pålitelige data for å kunne bestemme frekvensen av en svært sjelden hendelse. Assistert befruktning hos dyr er vist å gi epigenetiske effekter. Det såkalte ”large offsping syndrome” som man ser hos enkelte drøvtyggere etter assistert befruktning, er antatt å skyldes feil metylering av sentrale vekstfaktorer (for eksempel IGF2). Både ovarial hyperstimulering og in vitro dyrkning kan påvirke metyleringsmønster hos egg og embryo. Nyere observasjoner viser at også hos mennesker kan assistert befruktning føre til endringer i metyleringsmønster i egg/embryo. Det er også blitt publisert data som antyder at selve dyrkningsmediet man anvender ved assistert befruktning kan påvirke fødselsvekten hos barn som blir født etter befruktning in vitro. Dette er ikke overraskende i lys av de data som man har fra dyr og den forståelse man nå har for hvordan ytre faktorer kan påvirke metyleringsmønster i en celle. 8.2.7 Nye metoder til bruk ved assistert befruktning i fremtiden 8.2.7.1 Nye metoder for seleksjon av embryo i forbindelse med assistert befruktning 361 Automatisert overvåkning av embryomorfologi og vekstkinetikk. Nyere teknikker/utstyr for dette kommer på markedet. Dette skal det være mulig å ta i bruk i Norge innenfor eksisterende regel/lovverk. Ikke-invasive målinger av embryometabolisme baserer seg på kjemisk analyse av komponenter i dyrkningsmediet. Dette skal det være mulig å ta i bruk i Norge innenfor eksisterende regel/ lovverk. 8.2.7.2 Assistert klekking (hatching) Tilbys ikke i Norge (i motsetning til i Danmark). Metoden ser ikke ut til å virke etter hensikten. 8.2.7.3 Cytoplasmadonasjon og kjerneoverføring Tilbudet er først og fremst aktuelt for kvinner med et aldrende ovarium, og i forbindelse med såkalte mitokondriesykdommer. Befruktning av egg fra biologisk sett aldrende ovarier gir embryo med <strong>ned</strong>satt utviklingspotensial. Årsakene til dette antas minst å være tredelt: - økt frekvens av kromosomfeil (aneuploidier), - økt frekvens av dysfunksjonelle mitokondrier - <strong>ned</strong>satt cytoplasmafunksjon (skader på membraner, proteiner, m-RNA) Ved cytoplasmadonasjon overføres cytoplasma (inklusive mitokondrier) fra et egg fra en ung donor inn i et egg fra kvinnen som er under behandling. Ved kjerneoverføring overføres den meiotiske platen (DNA i metafase II i den meiotiske delingen inklusive mikrotubuliapparatet) fra egget hos den kvinnen som skal behandles inn i et egg fra en donor der maternalt DNA er blitt fjernet. 361 Mye av dette er hentet fra HFEA- rapportene ”Scientifc horizon scanning at the HFEA” annual report 2008/2009 og 2009/2010. Se www.hfea.gov.uk/157.html 233
Page 1 and 2:
Rapport IS-1897 Evaluering av biote
Page 3 and 4:
Forord I Innst. O. nr. 16 (2003-200
Page 5 and 6:
2.3 Internasjonal utvikling........
Page 7 and 8:
3.9.3 Rettighetstenkning ..........
Page 9 and 10:
6. Genterapi ......................
Page 11 and 12:
8.5 Vedlegg til kapittel 5 - geneti
Page 13 and 14:
Arbeidet med rapporten Arbeidet med
Page 15 and 16:
Grethe Foss, Bioteknologinemndas se
Page 17 and 18:
AID inseminasjonsbehandling donors
Page 19 and 20:
Prediktiv genetisk undersøkelse te
Page 21 and 22:
Introduksjonskapittelet beskriver f
Page 23 and 24:
Genetiske undersøkelser av fødte
Page 25 and 26:
1.1 Bioteknologilovens verdimessige
Page 27 and 28:
1.2.3 Risikoforståelse hos voksne
Page 29 and 30:
store deler av arbeidet innen disse
Page 31 and 32:
spørsmål om når den enkelte er t
Page 33 and 34:
Mer faglig korrekt kan dette forkla
Page 35 and 36:
Figur 2 nyttiggjøre seg informasjo
Page 37:
skaper det får - det skjer mye i f
Page 40 and 41:
40 2.1 Innledning 2.1.1 Historikk I
Page 42 and 43:
42 2500 2000 1500 1000 500 0 Figur
Page 44 and 45:
1800 1600 1400 1200 Single 1000 tvi
Page 46 and 47:
46 Figur 9 Figur 8 på side 45 vise
Page 48 and 49:
48 av grunnene til at etiske og mor
Page 50 and 51:
50 Assistert befruktning og priorit
Page 52 and 53:
52 Psykososial vurdering av paret k
Page 54 and 55:
54 År 2004 2005 2006 2007 2008 200
Page 56 and 57:
56 Tabell 3: Ineminasjonsbehandling
Page 58 and 59:
58 2.5.6.2 Får barnet vite hvordan
Page 60 and 61:
60 Man kan også tenke seg at en kv
Page 62 and 63:
62 2.6.2.5 Forskjell på eggdonasjo
Page 64 and 65:
De feste land har en lovfestet (som
Page 66 and 67:
66 funksjonell livmor, og yngre enn
Page 68 and 69:
68 2.7.4.1 Eggdonasjon og surrogati
Page 70 and 71:
70 Som diskutert over, er en vesent
Page 72 and 73:
72 En studie fra Danmark har sett p
Page 74 and 75:
74 • de feste reiste til Danmark
Page 76 and 77:
På verdensbasis er det født 9 bar
Page 78 and 79:
78 2.12.3 Bedre registrering og rap
Page 81 and 82:
3. Preimplantasjonsdiagnostikk PGD
Page 83 and 84:
Høy risiko for alvorlig arvelig sy
Page 85 and 86:
• par som søker om PGD må vurde
Page 87 and 88:
År Innvilget Avslått Avvist 2004
Page 89 and 90:
1400 1200 1000 800 600 400 200 0 A
Page 91 and 92:
Indikasjoner for PGD i materialet f
Page 93 and 94:
ESHRE har også gitt anbefalinger o
Page 95 and 96:
Eksklusjonstesting Eksklusjonstesti
Page 97 and 98:
lovgivning som kan oppfattes som ti
Page 99 and 100:
søskendonor. I Norge kan disse pas
Page 101 and 102:
3.7.4 Hvordan har det gått med bar
Page 103 and 104:
Helsedirektoratet vurderte Biotekno
Page 105 and 106:
Det kan være mange grunner til å
Page 107 and 108:
Tabell 10: Eksempler på sykdommer
Page 109 and 110:
avhenge av hvordan man vektlegger d
Page 111 and 112:
som hadde erfaring med fosterdiagno
Page 113 and 114:
PGS på tropoblaststadiet? Som sagt
Page 115 and 116:
hetsgraden til disse tilstandene va
Page 117:
I utgangspunktet vil man fortsatt b
Page 120 and 121:
120 4.1 Innledning Fosterdiagnostik
Page 122 and 123:
122 4.2.3 Tidlig ultralyd Ultralydu
Page 124 and 125:
124 4.3 Kvalitet på fosterdiagnost
Page 126 and 127:
126 turoversikt publisert i septemb
Page 128 and 129:
128 4.4.2.2 Alderskriteriet Tilbude
Page 130 and 131:
Tabell 12: Oversikt over håndterin
Page 132 and 133:
132 4.5 Tilbud om tidlig ultralyd i
Page 134 and 135:
134 Eksempel 4 En 36 år gammel kvi
Page 136 and 137:
136 4.6.3 Tre-dimensjonal ultralyd
Page 138 and 139:
138 Etter utprøving er det funnet
Page 140 and 141:
140 I likhet med KUB, kan man hevde
Page 142 and 143:
142 økt engstelse og økt alder au
Page 144 and 145:
144 mer eller mindre omfattende inf
Page 146 and 147:
146 4.7.5.3 Risikomodellen Innhold
Page 148 and 149:
fostrene med trisomi 21, og dels sk
Page 151 and 152:
5. Genetiske undersøkelser I 1994
Page 153 and 154:
Regelverk Bioteknologiloven § 5-1.
Page 155 and 156:
5.2.3 En beskrivelse av dagens prak
Page 157 and 158:
tale lidelser, kronisk lungesykdom,
Page 159 and 160:
utvalgte data fra en dypsekvenserin
Page 161 and 162:
Eksempel på utilsiktede funn Probl
Page 163 and 164:
• hvordan kvalitetssikre informas
Page 165 and 166:
erfaring viser at veiledning før -
Page 167 and 168:
Noen av utfordringene ved presympto
Page 169 and 170:
I forbindelse med transplantasjoner
Page 171 and 172:
så tidlig som mulig slik at barnet
Page 173 and 174:
5.6.4 Vanlige genvarianter med lav
Page 175 and 176:
Selvtestene undersøker stort sett
Page 177 and 178:
5.7.2 Europarådets anbefalinger Eu
Page 179 and 180:
5.8.1.2 Befolkningsbaserte kohorter
Page 181 and 182: når datasamlingene kan spore delta
Page 183 and 184: Ledende internasjonale forskere har
Page 185: 185
Page 188 and 189: 188 6.1 Hva er genterapi Bioteknolo
Page 190 and 191: 190 Retrovirus har RNA som arvestof
Page 192 and 193: 192 Overføring av DNA til celler M
Page 194 and 195: 194 terapiformen er kommet for å b
Page 196 and 197: 196 resulterer i at en viktig del a
Page 198 and 199: 198 stivhet, ustødighet og vansker
Page 200 and 201: 200 Bakgrunnen for genterapi med mu
Page 202 and 203: 202 Prinsipp for dendrittcelle-base
Page 204 and 205: 204 6.5.2.2 HLA-uavhengig immunogen
Page 206 and 207: 206 Internalization - PCI),se s. 20
Page 208 and 209: 5 2 3 6 2 0 % 4 0 % 6 0 % 8 0 % 1 0
Page 210 and 211: 210 rapportert inn 153964 alvorlige
Page 213 and 214: 7. Forskning på stamceller Biotek
Page 215 and 216: pluripotente. Under fosterutvikling
Page 217 and 218: 7.3.3 Kliniske forsøk med ES-celle
Page 219 and 220: og Klf4) ble satt inn i cellene og
Page 221 and 222: 7.6 Stamceller fra navlestrengsblod
Page 223 and 224: 7.9.1 Hvordan unngå vevsavstøtnin
Page 225: gen mot forskning på embryonale st
Page 228 and 229: 228 8.1 Vedlegg til kapittel 1 - In
Page 230 and 231: 230 Figur 21 Figur 22 8.2.2 Interna
Page 234 and 235: 234 Alternativt gjøres samme opera
Page 236 and 237: 236 Tabell 16 forts.: Oversikt over
Page 238 and 239: 238 8.3.2 Resultater etter PGD/HLA
Page 240 and 241: 240 Behandling med stamceller fra v
Page 242 and 243: 242 8.3.7 Kvalitetsindikatorer for
Page 244 and 245: 244 8.4.2 Utvikling i bruk av foste
Page 246 and 247: 246 8.4.3 Presentasjon av eksistere
Page 248 and 249: 248 en måling er ved å oppgi såk
Page 250 and 251: 250 Noen sentrale punkter i Eurpoar
Page 252 and 253: 252 medikamentelt. Hos noen pasient
Page 254 and 255: 254 Helseundersøkelsene som deltar
Page 256 and 257: 256 gen som koder for kuttedomenet
Page 258 and 259: 258 HLA-molekylet er bundet med et
Page 260 and 261: 260 av humane bloddannende stamcell
show all

Last ned - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?