Last ned - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

258 HLA-molekylet er bundet med et fragment fra pasientens TAA vil stimulere til dannelse av T-celler fra 11 av 11 donorer som med høy spesifsitet og effektivitet gjenkjenner og dreper pasientens kreftceller 408 . Effekten ble demonstrert med tre kreftspesifkke proteiner (TAA’er). Dette er nå videreført med enda et TAA, CD20, som uttrykkes spesifkt primære B-celler. Dette er celler som når de omdannes til kreftceller fører til leukemi. Samme prinsippet som ovenfor ble fulgt, og det ble generert allogene T-celler som effektivt kunne drepe krefceller som uttrykker CD20 og presenter fragmenter av dette sammen med HLA-molekylet på overfaten 409 . Studien omfattet også en analyse av TcR’ene som gjenkjente kreftcellenes HLA-TAA-kompleksene. T-cellenes spesifsitet bestemmes av TcR og blant fere kandidater fra studien over har man valgt én å gå videre med. I analogi med studien på tykktarmskreft, har man klonet genene for denne TcR, for å lage mRNA og la det komme til uttrykk i pasientenes egne T-celler ex vivo. Etter ekspansjon av cellene i laboratoriet føres de tilbake til pasientene for å begynne eliminering av kreftcellene. I likhet med CAR-studien skal denne studien også evaluere effekten av å samtidig overføre og uttrykke mRNA som koder for to reseptorer som responderer på fere av immunsystemets viktige signalmolekyler og forventes å fremme akkumulering av T-cellen i selve tumorvevet. Til forskjell fra studien på tykktarmskreft, har man her en høyspesifkk TcR som i laboratoriet har vist høy spesifsitet og effektivt dreper leukemicellene. Imidlertid er dette bare vist i cellekulturer i laboratoriet, mens de andre, til tross for en mulig lavere effektivitet, kan sies å allerede ha vært evaluert in vivo, siden de er isolert fra pasienter med spesielt god respons på vaksinen som var utgangspunktet. I denne studien har TcR’ene oppstått etter stimulering av T-cellene i laboratoriet og stammer således ikke fra en tradisjonell immuniseringsprosess. 8.6.7 Norsk forskning på genterapi basert på RNA inteferens Det ene prosjektet fokuserer på behandling av føfekkreft og brystkreft. Rasjonale for studien er sammenhengen mellom produksjon av såkalte apoptosehemmende proteiner (IAP -Inhibitor of Apoptosis Protein) og kreftutvikling. Apoptose, eller programmert celledød, er en viktig naturlig prosess, spesielt i fosterutviklingen hvor den sørger for å fjerne overskudd av celler i organer med stor celledelingsaktivitet. Apoptose er for eksempel nødvendig for at fosteret skal danne mellomrom mellom fngrene og ikke ender opp med å se ut som det alltid har votter på. I det daglige liv holder prosessen også styr på omsetningen av celler blant annet i lever og nyrer, og den sørger også for kontrollert fjerning overskuddceller som oppstår i immunsystemet. Foreløpig er det identifsert åtte IAP’er, og det tidligere omtalte survivin er et slikt protein. Prosjektet er basert på bruk av RNA-interferens for å hindre at IAP-gener kommer til uttrykk. For å kunne designe og lage effektive interferende RNA-molekyler, er man allerede i ferd med å analysere relevante kreftceller med tanke på hvilke IAP’er de uttrykker. En viktig del av arbeidet vil omfatte utvikling av bærermolekyler for effektivt opptak i kreftcellene, inklusive studier av hvordan disse oppfører seg i tumorvevet – for eksempel med tanke på å fremme akkumulering av RNA. Det siste prosjektet vektlegger utvikling av metoder og strategier for overføring av genetisk materiale med tanke på klinisk bruk. Hovedfokus er bruk av nyutviklede systemer for overføring av RNA-molekyler med terapeutisk formål. 408 Stronen E et al. (2009): Dendritic cells engineered to express def<strong>ned</strong> allo-HLA peptide complexes induce antigen-specifc cytotoxic T cells effciently killing tomor cells. Scamd J Immunol 69 (4): 319-28 409 Abrahamsen et al. (2010): Targeting B cell leukemia with highly specifc allogenic T cells with a public recognition motif. Leukemia 24 (11): 1901-9
8.7 Vedlegg til kapittel 7 – Forskning på stamceller 8.7.1 Kreftstamceller Cellene som omtales som kreftstamceller har egenskaper som ligner på dem man fnner hos de øvrige typer stamceller; de kan gjennomgå selvfornyende celledelinger og gi opphav til det utvalget kreftceller som fnnes i en bestemt type svulst. Kreftstamcellene viser imidlertid en lavere proliferasjonshastighet enn andre kreftceller, slik at de er mer resistente mot cellegift og stråling; behandling som vanligvis tar knekken på celler som deler seg ofte. Kreftstamceller er et aktuelt mål for behandling av kreft, særlig krefttyper der tilbakefall etter tilsynelatende vellykket behandling med cellegift, stråling eller kirurgi er et problem. Kunnskap om kreftstamceller henger tett sammen med kunnskap om differensieringspotensialet til både ES celler og somatiske stamceller, og forskning på kreftstamceller og “normale” stamceller kan betraktes som synergisk 410 . De feste svulster er sammensatt av fere celletyper (heterogene), så det å bekrefte eller avkrefte tilstedeværelse av kreftstamceller byr på utfordringer. Et av hovedargumentene for at kreftstamceller eksisterer, var at det kreves implantasjon av tusenvis av kreftceller for å fremkalle en kreftsvulst i et forsøksdyr, hvilket sår tvil om alle kreftceller har evnen til å initiere en svulst. Det første direkte bevis for kreftstamceller kom fra studier av leukemier, der en fant en bestemt kreftcelle subpopulasjon (med en defnert overfatemarkør fenotype) som viste evnen til å initiere nye svulster i forsøksdyr 411 . Det er vist at kreftstamceller kan ha en rolle i en rekke krefttyper, deriblant ulike typer hjerne- svulster (glioblastom, medullablastom), brystkreft, pancreaskreft, prostatakreft, tykktarmskreft og kreft i eggstokkene. Forskning på kreftstamceller er blitt et svært aktivt felt innen kreftforskning, både internasjonalt og i Norge. I Norge er det opprettet et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som har som mål å identifsere, karakterisere og utvikle målrettede medikamenter som kan selektivt angripe kreftstamceller (SFI CAST – CAncer STem cell innovation center) 412 . En viktig del av forskning på kreftstamceller er rettet mot karakterisering av signalveier i og mellom cellene som regulerer kreftstamcellers aktivitet og evne til å danne svulster, slik at disse kan bli gjenstand for medikamenter 413 . 8.7.2 Styring av differensiering Både iPS-teknologi og en del eksperimentelt igangsatte differensieringsprogrammer for ES-celler er kjennetegnet ved at man innfører bestemte nøkkelgener. Dette betyr at forskning på ES-celler og iPS-celler ofte innebærer at det fremstilles genmodifserte stamceller. Det arbeides med å utviklinge metoder der genmodifsering av iPS og ES ikke er nødvendig for å styre differensieringen. En strategi er å identifsere signalfaktorer som skrur av og på de riktige genene i stamcellene. Transdifferensiering er en mulig måte å fremstille en ønsket type stamceller fra somatiske stamceller eller ferdig differensierte celler. Her brukes genetisk eller epigenetisk omprogrammering. Eksempler inkluderer omprogrammering av epitelceller til immunlignende og betacelle-lignende celler hos mus 414 , omprogrammering av lever til bukspyttkjertel hos frosk 415 , generering av insulin-produserende celler i leveren hos mus 416 , omprogrammering 410 Et godt eksempel er forskning utført av Rolf Skotheim og Ragnhild Lothe ved Radiumhospitalet der genetiske og epigenetiske karakterisering av humane teratocarcinomceller og ES-celler tar sikte på å fnne forskjeller og likhetstrekk ved pluripotensialitet og tumorigenese. 411 Bonnet & Dick 2007 412 Flere av forskningsgruppene er involvert i studier av kreftsvulst heterogeneitet og identifsering av tumorstamcellemarkører (Gustav Gaudernack, Gunhild Maelandsmo, Ragnhild Lothe, Ola Myklebost, Iver Langmoen, Therese Sørlie). 413 Stefan Krauss leder et aktivt forskningsprogram innen dette feltet. 414 Håkelien et al., 2002; Nat Biotech, 20, 460-466 415 Horb et al., 2003, Curr. Biol. 13, 105-115 416 Ber et al., 2003, J Biol Chem 278, 31950-31957; Kojima et al., 2003, Nat Med 9, 596-603 259
Page 1 and 2:
Rapport IS-1897 Evaluering av biote
Page 3 and 4:
Forord I Innst. O. nr. 16 (2003-200
Page 5 and 6:
2.3 Internasjonal utvikling........
Page 7 and 8:
3.9.3 Rettighetstenkning ..........
Page 9 and 10:
6. Genterapi ......................
Page 11 and 12:
8.5 Vedlegg til kapittel 5 - geneti
Page 13 and 14:
Arbeidet med rapporten Arbeidet med
Page 15 and 16:
Grethe Foss, Bioteknologinemndas se
Page 17 and 18:
AID inseminasjonsbehandling donors
Page 19 and 20:
Prediktiv genetisk undersøkelse te
Page 21 and 22:
Introduksjonskapittelet beskriver f
Page 23 and 24:
Genetiske undersøkelser av fødte
Page 25 and 26:
1.1 Bioteknologilovens verdimessige
Page 27 and 28:
1.2.3 Risikoforståelse hos voksne
Page 29 and 30:
store deler av arbeidet innen disse
Page 31 and 32:
spørsmål om når den enkelte er t
Page 33 and 34:
Mer faglig korrekt kan dette forkla
Page 35 and 36:
Figur 2 nyttiggjøre seg informasjo
Page 37:
skaper det får - det skjer mye i f
Page 40 and 41:
40 2.1 Innledning 2.1.1 Historikk I
Page 42 and 43:
42 2500 2000 1500 1000 500 0 Figur
Page 44 and 45:
1800 1600 1400 1200 Single 1000 tvi
Page 46 and 47:
46 Figur 9 Figur 8 på side 45 vise
Page 48 and 49:
48 av grunnene til at etiske og mor
Page 50 and 51:
50 Assistert befruktning og priorit
Page 52 and 53:
52 Psykososial vurdering av paret k
Page 54 and 55:
54 År 2004 2005 2006 2007 2008 200
Page 56 and 57:
56 Tabell 3: Ineminasjonsbehandling
Page 58 and 59:
58 2.5.6.2 Får barnet vite hvordan
Page 60 and 61:
60 Man kan også tenke seg at en kv
Page 62 and 63:
62 2.6.2.5 Forskjell på eggdonasjo
Page 64 and 65:
De feste land har en lovfestet (som
Page 66 and 67:
66 funksjonell livmor, og yngre enn
Page 68 and 69:
68 2.7.4.1 Eggdonasjon og surrogati
Page 70 and 71:
70 Som diskutert over, er en vesent
Page 72 and 73:
72 En studie fra Danmark har sett p
Page 74 and 75:
74 • de feste reiste til Danmark
Page 76 and 77:
På verdensbasis er det født 9 bar
Page 78 and 79:
78 2.12.3 Bedre registrering og rap
Page 81 and 82:
3. Preimplantasjonsdiagnostikk PGD
Page 83 and 84:
Høy risiko for alvorlig arvelig sy
Page 85 and 86:
• par som søker om PGD må vurde
Page 87 and 88:
År Innvilget Avslått Avvist 2004
Page 89 and 90:
1400 1200 1000 800 600 400 200 0 A
Page 91 and 92:
Indikasjoner for PGD i materialet f
Page 93 and 94:
ESHRE har også gitt anbefalinger o
Page 95 and 96:
Eksklusjonstesting Eksklusjonstesti
Page 97 and 98:
lovgivning som kan oppfattes som ti
Page 99 and 100:
søskendonor. I Norge kan disse pas
Page 101 and 102:
3.7.4 Hvordan har det gått med bar
Page 103 and 104:
Helsedirektoratet vurderte Biotekno
Page 105 and 106:
Det kan være mange grunner til å
Page 107 and 108:
Tabell 10: Eksempler på sykdommer
Page 109 and 110:
avhenge av hvordan man vektlegger d
Page 111 and 112:
som hadde erfaring med fosterdiagno
Page 113 and 114:
PGS på tropoblaststadiet? Som sagt
Page 115 and 116:
hetsgraden til disse tilstandene va
Page 117:
I utgangspunktet vil man fortsatt b
Page 120 and 121:
120 4.1 Innledning Fosterdiagnostik
Page 122 and 123:
122 4.2.3 Tidlig ultralyd Ultralydu
Page 124 and 125:
124 4.3 Kvalitet på fosterdiagnost
Page 126 and 127:
126 turoversikt publisert i septemb
Page 128 and 129:
128 4.4.2.2 Alderskriteriet Tilbude
Page 130 and 131:
Tabell 12: Oversikt over håndterin
Page 132 and 133:
132 4.5 Tilbud om tidlig ultralyd i
Page 134 and 135:
134 Eksempel 4 En 36 år gammel kvi
Page 136 and 137:
136 4.6.3 Tre-dimensjonal ultralyd
Page 138 and 139:
138 Etter utprøving er det funnet
Page 140 and 141:
140 I likhet med KUB, kan man hevde
Page 142 and 143:
142 økt engstelse og økt alder au
Page 144 and 145:
144 mer eller mindre omfattende inf
Page 146 and 147:
146 4.7.5.3 Risikomodellen Innhold
Page 148 and 149:
fostrene med trisomi 21, og dels sk
Page 151 and 152:
5. Genetiske undersøkelser I 1994
Page 153 and 154:
Regelverk Bioteknologiloven § 5-1.
Page 155 and 156:
5.2.3 En beskrivelse av dagens prak
Page 157 and 158:
tale lidelser, kronisk lungesykdom,
Page 159 and 160:
utvalgte data fra en dypsekvenserin
Page 161 and 162:
Eksempel på utilsiktede funn Probl
Page 163 and 164:
• hvordan kvalitetssikre informas
Page 165 and 166:
erfaring viser at veiledning før -
Page 167 and 168:
Noen av utfordringene ved presympto
Page 169 and 170:
I forbindelse med transplantasjoner
Page 171 and 172:
så tidlig som mulig slik at barnet
Page 173 and 174:
5.6.4 Vanlige genvarianter med lav
Page 175 and 176:
Selvtestene undersøker stort sett
Page 177 and 178:
5.7.2 Europarådets anbefalinger Eu
Page 179 and 180:
5.8.1.2 Befolkningsbaserte kohorter
Page 181 and 182:
når datasamlingene kan spore delta
Page 183 and 184:
Ledende internasjonale forskere har
Page 185:
185
Page 188 and 189:
188 6.1 Hva er genterapi Bioteknolo
Page 190 and 191:
190 Retrovirus har RNA som arvestof
Page 192 and 193:
192 Overføring av DNA til celler M
Page 194 and 195:
194 terapiformen er kommet for å b
Page 196 and 197:
196 resulterer i at en viktig del a
Page 198 and 199:
198 stivhet, ustødighet og vansker
Page 200 and 201:
200 Bakgrunnen for genterapi med mu
Page 202 and 203:
202 Prinsipp for dendrittcelle-base
Page 204 and 205:
204 6.5.2.2 HLA-uavhengig immunogen
Page 206 and 207:
206 Internalization - PCI),se s. 20
Page 208 and 209: 5 2 3 6 2 0 % 4 0 % 6 0 % 8 0 % 1 0
Page 210 and 211: 210 rapportert inn 153964 alvorlige
Page 213 and 214: 7. Forskning på stamceller Biotek
Page 215 and 216: pluripotente. Under fosterutvikling
Page 217 and 218: 7.3.3 Kliniske forsøk med ES-celle
Page 219 and 220: og Klf4) ble satt inn i cellene og
Page 221 and 222: 7.6 Stamceller fra navlestrengsblod
Page 223 and 224: 7.9.1 Hvordan unngå vevsavstøtnin
Page 225: gen mot forskning på embryonale st
Page 228 and 229: 228 8.1 Vedlegg til kapittel 1 - In
Page 230 and 231: 230 Figur 21 Figur 22 8.2.2 Interna
Page 232 and 233: 232 mot bruk av donerte kjønnscell
Page 234 and 235: 234 Alternativt gjøres samme opera
Page 236 and 237: 236 Tabell 16 forts.: Oversikt over
Page 238 and 239: 238 8.3.2 Resultater etter PGD/HLA
Page 240 and 241: 240 Behandling med stamceller fra v
Page 242 and 243: 242 8.3.7 Kvalitetsindikatorer for
Page 244 and 245: 244 8.4.2 Utvikling i bruk av foste
Page 246 and 247: 246 8.4.3 Presentasjon av eksistere
Page 248 and 249: 248 en måling er ved å oppgi såk
Page 250 and 251: 250 Noen sentrale punkter i Eurpoar
Page 252 and 253: 252 medikamentelt. Hos noen pasient
Page 254 and 255: 254 Helseundersøkelsene som deltar
Page 256 and 257: 256 gen som koder for kuttedomenet
Page 260 and 261: 260 av humane bloddannende stamcell
show all

Last ned - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?