Last ned - Helsedirektoratet

spørsmål om når den enkelte er tjent med å ha
informasjon fra slike tester - også hva foreldre
skal ha mulighet til å vite om sine (kommende)
barn, og rører ved retten til å vite og retten til ikke
å vite. Dette er problemstillinger som diskuteres i
fere deler av denne rapporten.
1.4.2 Embryo og fosters moralske status
Mens helsetjenesten og dens regulering retter
seg mot levende mennesker og pasienter, gjør
moderne bioteknologi det mulig å gripe inn og
endre livsprosesser for enheter som ikke er
defnerte rettssubjekter, slik som kjønnsceller,
embryoer og fostre. Fordi disse kan komme til å
bli et menneske, har de behov for beskyttelse
og helserettslig regulering. Sentralt i de flosofske
debattene står spørsmålet om embryoets
og fosterets moralske status og menneskeverd.
De mest ytterliggående standpunkt fnnes blant
dem som betrakter det befruktede egg som et
fullverdig menneske, og blant dem som mener
at embryoet ikke har noen betydelig moralsk
status. Representanter for sistnevnte standpunkt
ser gjerne ikke noen grunn til å beskytte embryo
særskilt. Representanter for det første standpunktet
vil i praksis forkaste enhver form for
ødeleggelse av befruktede egg, fostre etc.
Mange som ser på embryoet på denne måten
kan ha problemer med å akseptere assistert
befruktning fordi metoden genererer fere embryo
enn det som skal brukes, og overtallige
embryo kan bli destruert. PGD øker forbruket av
befruktede egg/embryoer, og i tillegg innebærer
metoden fravalg (eller tilvalg) på bakgrunn av
genetiske egenskaper hos embryo. For mange
er dette i enda mindre grad akseptabelt.
En mer utbredt oppfatning er at egg/sædceller
og befruktede egg må behandles særskilt fordi
de har potensial til å bli et menneske. Et fosters
moralske status og menneskeverd øker ettersom
utviklingen går sin gang. Et sted på veien i
utviklingen oppnår fosteret eller det ufødte
barnet samme moralske status som et født
barn. Det kan være ulike meninger om når dette
skjer: Noen mener at fosteret/det ufødte barnet
har full moralsk status når det kan overleve
utenfor livmoren – altså ved 22-24 uker. Andre
mener at full moralsk status oppnås tidligere,
mens andre igjen mener at full moralsk status og
rettigheter oppnås først når barnet er født.
Embryo og fosterets moralske status er ikke bare
et spørsmål om biologi og utvikling, men i høyeste
grad også et spørsmål om kultur, religion og
flosof. Ulike religioner har ulike oppfatninger.
Innen islam er det for eksempel en oppfatning at
embryo besjeles etter 120 dager. Embryo er hellig
og har moralsk status også før dette, men straffen
for å ødelegge det er ikke så høy. Innen islam er
PGD akseptabelt, og kan til og med betraktes
som et gode fordi det er en mulighet til å gi bedre
helsemessige vilkår til barnet som skal komme.
Abort etter 120 dager er derimot ikke tillatt. I
andre religioner, som for eksempel romerskkatolsk
kristendom tilskrives embryo høy/full
moralsk status. Den katolske kirke aksepterer i
hovedsak ikke PGD, heller ikke abort (med
mindre kvinnen har vært utsatt for et overgrep).
Hvordan man oppfatter embryos og fosterets
moralske status har betydning for hvordan man
tenker om assistert befruktning, PGD, fosterdiagnostikk
mv, og i hvilken grad man aksepterer
at embryo og foster kan velges bort.
Uavhengig av hvordan man oppfatter embryo/
fosters moralske status og rettigheter ser det ut
til å være generell enighet om at et embryo/
foster har krav på noen form for beskyttelse.
Etiske dilemmaer kan knyttes til hva slags
beskyttelse, på hvilket trinn i utviklingen, og
hvorvidt befruktede egg som skal brukes ved
assistert befruktning skal behandles annerledes
enn overtallige befruktede egg. Hvordan og hva
slags beskyttelse et embryo/foster har krav på
må nødvendigvis ses i sammenheng med
abortlovgivning.
31