Last ned - Helsedirektoratet

160
5.3.6 Tolkning av genomanalyser og
klinisk nytteverdi
Det kan være lett å la seg blende av ny teknologi
og muligheter for påvisning av ”alle” våre
genetiske varianter. Men det er viktig å spørre
hvilken klinisk nytteverdi det har å påvise disse
variantene. Det er bred enighet om at det i
øyeblikket har svært liten nytteverdi å få sekvensert
hele sitt genom uten en klar medisinsk
problemstilling. Dette skyldes hovedsakelig at
man har begrenset kunnskap om funksjonen til
genene våre, og dermed også om effekten av
de genetiske variantene. Det er kanskje bare ca
1/3 av genene våre som har en kjent funksjon.
Det er vankelig å tolke gentester og det kan
være vanskelig å påvise ”mutasjoner” som er
årsak til sykdom. Det er ofte vanskelig å vite
om en gitt variant av et gen virkelig gir sykdom
eller ikke. Denne utfordringen har man daglig i
DNA-laboratoriene. I mange tilfeller er det
nødvendig å gjøre funksjonelle studier av
proteinet for å fnne ut om varianten har konsekvenser,
og dette er tidkrevende og ikke rutine i
laboratoriene.
Dersom pasienten har klinisk sikker sykdom og
gentesten påviser en variant i genet som er
mulig sykdomsgivende, er det mer sannsynlig
at dette er årsaken til sykdommen. Det er mye
mer komplisert og oftest umulig å tolke tilfeldige
varianter som oppdages i sykdomsgener hos
personer som ellers friske. Noen av variantene
har også det vi kaller redusert penetrans, det vil
si at en person som har varianten blir syk mens
en annen med samme variant ikke blir det.
Disse vanskene er en hovedgrunn til at fere
fagfolk anbefaler at det bare unntaksvis skal gis
tilbake informasjon om tilfeldige funn av mutasjoner
fra dypsekvensering.
Tolking av genvarianter
Et menneske har 3-4 millioner enkeltbasevarianter
(SNPer), og det antas at de feste
av disse ikke har noen helsemessig
betydning. For mange gener er det slik at
hver pasient eller familie har sin egen
private mutasjon, som kanskje ikke er sett
før. Vi har visse retningslinjer i tolkning av
genvariantene. Visse typer varianter kan
med stor grad av sikkerhet ødelegge
genfunksjonen (for eksempel ”nonsense”
mutasjoner og mutasjoner som fører til
rammeskift). Andre mutasjoner av typen
”missense”, som teoretisk fører til at en
aminosyre i proteinet bare blir byttet ut
med en annen, kan være helt uskyldige
eller de kan ødelegge funksjonen.
5.3.7 Utilsiktede funn ved dypsekvensering
Som nevnt innledningsvis er utilsiktede funn
ikke nytt i medisinen. Det er fere undersøkelsesmetoder
som kan gi uventede funn som
ikke har betydning for den egentlige årsak til
undersøkelsen, men likevel kan ha stor betydning
for pasientens helseutsikter. Dypsekvensering
gir oppløsning på baseparnivå, og de
store mengdene detaljerte data gjør at det er
større sannsynlighet for utilsiktede funn ved
denne metoden enn ved for eksempel SNPmatriser.
Det er fere spørsmål som må tenkes gjennom
og drøftes med pasienten før analysen
gjennomføres. Og det er behov for å vurdere
nøye hvordan dette eventuelt bør reguleres.
Dreier det seg om en prediktiv undersøkelse?
Hvilke valg skal pasienten få? Hvordan genetisk
veiledning kan organiseres i forbindelse med
slike analyser står helt sentralt. Dette er
nærmere beskrevet i 5.4.