Last ned - Helsedirektoratet

vært enige om å informere eller ikke informere
barna i 1990, holdt de fast på sin avgjørelse i
2004. Blant de som var uenige eller usikre i
1990, hadde en tredjedel informert barna sine i
2004. Studien viser en tendens mot større
åpenhet, noe forfatterne knytter til endringer i
regelverk, og klinikkenes holdninger.
2.5.6.3 Valg mellom anonym eller
ikke-anonym donor og åpenhet
En britisk studie publisert i 2005 viser holdninger
i 46 familier med barn i alderen 4-8 år.
Deltakerne ble rekruttert fra en klinikk som
oppfordret til åpenhet rundt sæddonasjon, og
ble utført mens sædgivere i UK fremdeles var
anonyme. Studien viser at 39% av foreldrene
ønsket å informere barna om hvordan de ble til,
mens 61% ikke ønsket det. Foreldrene oppga
tilsvarende grunner som i de svenske studiene
for sine beslutninger 51 .
En nederlandsk studie publisert samme år
belyser hvordan foreldres valg av anonym eller
ikke-anonym donor kan påvirke deres valg om
å informere barna 52 . Studien, som omfatter 64
heterofle og 41 lesbiske par, viste at 63% av de
heterofle parene og 98% av de lesbiske parene
valgte ikke-anonym donor, hovedsakelig fordi
de mente at barnet hadde rett til å kjenne sitt
genetiske opphav. For disse parene var det ikke
aktuelt å la være å informere barnet om at det
var blitt til ved sæddonasjon. Blant de som
valgte anonym donor var det hele 83 % som
ikke hadde tenkt å informere barnet. – Forfatterne
konkluderer med at ikke-anonym donor i
stor grad er akseptabelt for parene.
I forbindelse med diskusjon om sæddonor skal
være anonym eller identifserbar er det også
relevant å diskutere hvilken betydning samfunnets
markering av muligheten for å kjenne sitt genetiske
opphav og identitet har å si generelt: Kan
dette tenkes å forsterke menneskets strev etter
biologisk ”egne” barn? Kan det frembringe eller
forsterke savn hos mennesker som av forskjellige
grunner ikke kan få vite sitt biologiske opphav, for
eksempel i forbindelse med en del adopsjoner og
i forbindelse med død hos en forelder?
2.6 Eggdonasjon
2.6.1 Hvordan foregår eggdonasjon
Eggdonasjon kan være aktuelt i tilfeller der
kvinner pga en arvelig tilstand eller sykdom har
liten eller ingen egenproduksjon av egg (for
eksempel Turners syndrom), kommer i tidlig
overgangsalder, har fjernet eggstokkene pga
sykdom (endometriose, kreft eller lignende) eller
har gjennomgått behandling som har skadet
egganleggene slik at hun ikke lenger kan få
barn. Det kan også være aktuelt for kvinner
som responderer dårlig på hormonbehandlingen
som gis i forbindelse med assistert befruktning,
eller har dårlig eggkvalitet.
Eggdonasjon er tillatt i Danmark, Sverige, Finland
og Storbritannia, og fere andre europeiske land,
men ikke i Norge. Beskrivelsen av hvordan
eggdonasjon foregår er basert på informasjon fra
Danmark, Finland og Storbritannia.
2.6.1.1 Hvem kan være eggdonor
Eggdonor bør være mellom 18 og 36 år.
Eggdonor kan være kjent eller anonym. I
Danmark er eggdonor som regel en søster eller
en annen nær slektning av kvinnen som skal
gjennomgå behandling og bære frem barnet
– altså kjent. Eggdonor kan også være en
kvinne som ikke har noen tilknytning til kvinnen
som skal gjennomgå behandling, og som
velger å være kjent (slik at barnet senere kan få
vite hennes identitet) eller anonym. I Finland
benyttes både anonyme donorer, og donorer
som kjenner kvinnen/paret som skal gjennomgå
behandling.
51 Lycett E, Daniels K, Curson R, Golombok S. School-aged children of donor insemination: a study of parents`disclosure patterns.
Human reproduction 2005, vol 20, s. 810-819.
52 Brewaeys A, de Bruyn JK, Louwe LA, Helmerhorst FM. Anonymous or identity-registered sperm donors? A study of dutch recipients`choises. Human
reproduction 2005, vol 20 no 3, s. 820-824.
59