i teori og praksis? - Forskning - IVA
i teori og praksis? - Forskning - IVA
i teori og praksis? - Forskning - IVA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
et<br />
relIgIØst perspektIv<br />
Af Åshild Anemone Sandvin<br />
I en sekulær verden, hvor kunst <strong>og</strong> muséer har erstattet hellige<br />
skrifter <strong>og</strong> kirker, fyller kunsten i større grad enn tidligere et<br />
behov mennesker har for helligdom, ved at den tilbyr et ikkereligiøst<br />
felt som stadig inneholder åndelighet 1 .<br />
Richard Shusterman påpeker at kunsten, i dagens samfunn, har overtatt<br />
en funksjon som tidligere ble fylt av religion. Jeg ønsker å utdype hva<br />
jeg mener en slik endring kan ha å si for formidlingen av kunst <strong>og</strong> kultur.<br />
Hva innebærer en slik funksjon <strong>og</strong> hvilke følger kan det få for kulturformidlingen,<br />
særlig med tanke på ekspressiv formidling?<br />
Det er imidlertid viktig å adskille kunst <strong>og</strong> underholdning,<br />
sier Shusterman, <strong>og</strong> begrunner dette med at kunstens viktigste verdier;<br />
nytelse <strong>og</strong> liv, som <strong>og</strong>så gjelder for underholdning, samtidig er to av<br />
kardinalsyndene som vi kjenner fra katolisismen. Shusterman forfekter<br />
en helliggjørelse av kunsten som dermed gjør kunsten uforenelig med<br />
underholdningskulturen 2 . Men er en slik helliggjørelse nødvendig? Jeg<br />
ønsker å fremheve et alternativt perspektiv <strong>og</strong> spør derfor om kunsten<br />
nødvendigvis må helliggjøres, dersom skillet mellom religion <strong>og</strong> kultur<br />
nedbrytes, noe jeg mener det i mange sammenhenger har blitt. Kunsten<br />
kan i mange sammenhenger sies å ha overtatt religionens funksjoner <strong>og</strong><br />
det er hva jeg fokuserer på, fremfor å gå nærmere inn på Shustermans<br />
differensiering av kunst <strong>og</strong> underholdning.<br />
Shusterman skiller tydelig mellom kunst <strong>og</strong> underholdning, det<br />
vi ofte forstår som populærkultur, <strong>og</strong> han benytter begrepet art, altså<br />
kunst. Det kunstbegrep jeg skriver ut fra omfatter imidlertid <strong>og</strong>så film <strong>og</strong><br />
musikk, ikke bare innenfor de klassiske sjangre, men <strong>og</strong>så populærkultur.<br />
Et slikt utvidet kunstbegrep som omfatter flere kunstformer, gjør at<br />
jeg velger å benytte begrepet kultur videre i min behandling av kunst <strong>og</strong><br />
religiøse funksjoner. Dermed vil det poeng Shusterman gjør ut av å holde<br />
disse adskilt miste noe av sin relevans.<br />
I dagens samfunn finnes der mange eksempler på en tilnærming<br />
mellom religion <strong>og</strong> kultur. Kulturelle arrangementer, særlig konserter,<br />
som ikke nødvendigvis har noen religiøs tilknytning er ofte lagt til kirker<br />
<strong>og</strong> andre gudshus. Kulturkirker viser særlig hvordan skillet mellom<br />
109