i teori og praksis? - Forskning - IVA

More documents

Recommendations

Info

former har en kortere historie å vise til, men også disse har en utviklingshistorie. Den mytiske og fortellende dimensjon er derfor aktuell. Den erfarings- og følelsesmessige dimensjon er kanskje den som i størst grad preger kunsten. All kunst appellerer til tilhørernes sanser, om ikke til følelsene direkte. Like vel handler mye kunst nettopp om følelser. Som jeg allerede har nevnt er det opplevelsen, og også erfaringen, jeg vil komme tilbake til i forbindelse med formidlingen. Den etiske og rettledende dimensjon finner jeg ikke like gjenkjennelig innen kulturlivet. Denne dimensjonen er muligvis det mange tar avstand fra, når de velger ikke å dyrke en religion. Like vel finner man innen enkelte miljø, at der eksisterer egne konvensjoner som man kan se i lys av denne dimensjonen. Kulturlivet er i vårt samfunn sterkt institusjonalisert. På høyeste hold har vi et kulturministerium og vi har en offentlig kulturpolitikk. Videre har vi organisasjoner, interessegrupper, kulturskoler og subkulturmiljøer. Ved å følge med i kulturguider kan man få innblikk i det florerende utvalg av muséer og andre steder man kan oppsøke kunst og kultur både i det offentlige og det private rom. Den siste dimensjonen, materiell og kunstnerisk dimensjon, finner jeg det ikke nødvendig å utdype, da de kulturformer jeg taler om i seg selv er kunstneriske og materielle. Et ekspressivt kultursyn fokuserer først og fremst på hva kunst er, fremfor hva kunst gjør. Det er ikke hva kulturen kan bidra til på andre samfunnsområder, men hva kunst allerede betyr for individer og samfunn gjennom de opplevelser den skaper, som må oppta kulturformidlere 12 . Dersom man har som utgangspunkt at den kultur, de kunstformer, man ønsker å formidle har en erfarings- og følelsesmessig dimensjon, vil formidlerens rolle bestå i å legge til rette for at man som tilskuer får en estetisk opplevelse, og da gjør en estetisk erfaring. Det er ikke formidlerens rolle å gjøre seg til smaksdommer og fokusere på hva som er godt og hva som er dårlig innen kulturen. Slagordet ”kunst for kunsten skyld,” hvilket er i tråd med den ekspressive logikk, handlet opprinnelig om kunstens frigjørelse fra religion og politikk. For å utvide kunstfeltet har tilhengere brukt slagordet som forsvar for et bredere kunstsyn, ved å hevde at alt som skaper en estetisk opplevelse, kan regnes som kunst 13 . Dette synspunktet finnes for eksempel hos Hans-Georg Gadamer som sier at kunstverket først eksisterer som kunstverk, idet det skaper en opplevelse hos den som opplever det 14 . Dette utvider formidlingsgrunnlaget til kulturformidlere, 112
men kan samtidig skape utfordringer, da det innebærer å formidle og oppnå estetiske opplevelser omkring former folk ikke nødvendigvis vurderer som kunst. På den andre siden kan dette perspektivet lette formidlingen, ved at man fokuserer nettopp på opplevelsen og ikke definisjonen kunst/ikke kunst og god/dårlig kunst og kultur. Flere av kulturens dimensjoner som aktiviteter, institusjoner, historie og teori er relativt lett å relatere til tradisjonelle kunstformer og tradisjonell kulturformidling. Utfordringen blir da å se bort fra den instrumentelle logikks forsøk på å bygge opp om ulike rasjonaler, men heller fokusere på den ekspressive logikk. Det er ikke om og gjøre å styrke disse dimensjoner, for eksempel den historiske eller teoretiske (filosofisk-dogmatiske), som vil kunne bidra til opplysning, eller aktiviteter og styrket institusjonalisering, som vil kunne bidra til sosial forandring, som skal være formidlerens hovedfokus. Samtidig vil oppbygging av disse dimensjoner kunne fungere som hjelpemiddel som støtter opp om den erfarings- og følelsesmessige dimensjon. Da vil formidlingen være ekspressivt styrt og kulturen vil ikke være et alibi for andre samfunnsområder. Jeg mener at de ulike dimensjonene støtter opp om det argument at kulturen er verdifull i seg selv. På samme måte som religion ikke skulle behøve å forsvare sin eksistens, da den bygger på tro, og ikke fornuft, vil de religiøse dimensjonene kunne selvstendiggjøre de ulike kulturformene fra de instrumentelle rasjonaler. En slik synsvinkel legitimerer en ekspressiv logikk, og ved å tilføre kulturen religiøse dimensjoner finner jeg det naturlig å forsvare en ekspressiv kulturformidling, fremfor en instrumentell. Referencer Dewey, John (1934) Art as Experience. New York: Penguin Group Jensen, Joli (2003) Ekspressive Logic: A New Premise in Arts Advocacy In: Journal of Arts Management, Law, and Society. Vol. 33, No. 1 (Spring) pp. 65-80. Kulturministeriet. Kunstarterne. Lokalisert 13. januar 2011: http://kum.dk/Kulturpolitik/ Kunstarterne/ Shusterman, Richard (1997) The End of Aesthetic Experience. In: The Journal of Aesthetics and Art Critisism, Vol. 55, No. 1. (Winter, 1997), pp. 29-41. Shusterman, Richard (2003). Entertainment: A Question for Aesthetics. In: British Journal of Aesthetics, Vol. 43, No. 3 (July 2003), pp. 289-307. 113
Page 1:
EksprEssiv kulturformidling - i tEo
Page 4:
Ekspressiv kulturformidling - i teo
Page 8 and 9:
I 8
Page 11 and 12:
IndlednIng Foråret 2010 besluttede
Page 13 and 14:
- præsentere teksten og uddrage de
Page 15:
dEn fÆllEs proBlEMforMUlErIng 15
Page 18 and 19:
Projektets baggrund Projektet tager
Page 20:
De følgende artikler bidrager hver
Page 23:
tEorEtIskE pErspEktIvEr 23
Page 26 and 27:
derperspektiv og hun betegner dette
Page 28 and 29:
Som nævnt kan Lasswells formel ikk
Page 30 and 31:
verden i overensstemmelse med den
Page 32 and 33:
som Schulze laver, må give stof ti
Page 34:
Kaspersen, Lars Bo (2007). Anthony
Page 38 and 39:
mænd styrede. Der er vel at mærke
Page 40 and 41:
II Richard Shusterman positionerer
Page 42 and 43:
fornyelse”. 17 I forhold til dett
Page 44 and 45:
Overordnet kan man konstatere, at b
Page 47 and 48:
stedsperspektIver Af Michael Anders
Page 49 and 50:
mister værdi, da steder bliver mer
Page 51 and 52:
flikter. Konflikterne har allerede
Page 53 and 54:
at det nye samfund ikke får et fys
Page 57 and 58:
smagskulturelle perspektIver Af Chr
Page 59 and 60:
eherske disse ytringsformer afhæng
Page 61 and 62: Herbert Gans opererer med begrebern
Page 63 and 64: Konklusioner? I denne artikel har j
Page 65: Skot-Hansen, D. (1992). Bourdieu fo
Page 68 and 69: port introducerede hun ideer til fr
Page 70 and 71: kulturinstitutionerne ser som god k
Page 72 and 73: er X-Factor og Paradise Hotel næst
Page 75 and 76: et prosumerperspektIv Af Henrik Dyb
Page 77 and 78: nemme redigeringredskaber og billig
Page 79 and 80: it 15 . De fire aktører ønskede a
Page 81 and 82: hvorledes med tiden. Ja, ikke bare
Page 83: Flickr Groups PSTennis (2009). Game
Page 86 and 87: situation med en analyse af æsteti
Page 88 and 89: Narrative og fænomenologiske rum,
Page 90 and 91: eller slå fjender omkuld, man kan
Page 92 and 93: krig. Spørgsmålet er så, om den
Page 94: 17 Det narrative referat er baseret
Page 98 and 99: Senmoderne betingelser for identite
Page 100 and 101: 2) Social forandring: myndiggørels
Page 102 and 103: forventninger kan blive indfriet og
Page 104 and 105: værdidomme. Ikke nok med at disse
Page 106 and 107: Honneth, Axel: Kamp om anerkendelse
Page 108 and 109: 108
Page 110 and 111: kultur og religion er brutt ned, da
Page 114 and 115: Skot-Hansen, Dorte (2006). Bibliote
Page 116 and 117: Iv 116
Page 118 and 119: 118
Page 120 and 121: Kaare Nielsen er et af samtidens op
Page 122 and 123: dimensioner -, som kan igangsætte
Page 124 and 125: Kaare Nielsen er faren, at de parti
Page 126 and 127: det almene vel på tværs af den ku
Page 128 and 129: Og ligeledes fremhæver han placeri
Page 130 and 131: 130
Page 132 and 133: pathos-formidling. Denne formidling
Page 134 and 135: Alle disse forskellige sociale og k
Page 136 and 137: aldrig kunne ”tale selv” og for
Page 138 and 139: 138
Page 140 and 141: faldsvinkel til kulturbegrebet har
Page 142 and 143: einer allgemeinen Gesetzgebung gelt
Page 144 and 145: Morris taler for en kunst, som undg
Page 146 and 147: Hvorfor en ekspressiv kunstformidli
Page 148 and 149: 148
Page 150 and 151: tilværelse; Maslows pyramide havde
Page 152 and 153: kulturforståelsen i risiko for ikk
Page 154 and 155: springer af. Det kunne være et bud
Page 156 and 157: 156
Page 158 and 159: konservativt og kontemplativt museu
Page 160 and 161: nisteriet henviser til i deres stra
Page 162 and 163:
3 Kulturministeriet (2009). ”Kult
Page 164 and 165:
v 164
Page 166 and 167:
166
Page 168 and 169:
at vi oplever vores verden. Snarere
Page 170 and 171:
Dette er blevet introduceret gennem
Page 172 and 173:
dekaden nærmere og føle dens tils
Page 174 and 175:
forståelse. Dette er sket på Tide
Page 176 and 177:
29 Hastrup (2006), s. 5 30 Keane, W
Page 178 and 179:
178
Page 180 and 181:
Forskellen mellem de to kulturer ka
Page 182 and 183:
kunst er, men at det snarere handle
Page 184 and 185:
derfra med nye erkendelser? Det sid
Page 186 and 187:
186
Page 188 and 189:
primære formål er at formidle, fo
Page 190 and 191:
der er nogle få besøgende, der ik
Page 192 and 193:
sociolog Michel Maffesoli fokuserer
Page 194 and 195:
194
Page 196 and 197:
Modtagerrollen har også ændret si
Page 198 and 199:
scene, budskab/forestilling og modt
Page 200 and 201:
gens Nytorv kunnet se udstillinger
Page 202 and 203:
Waade, Anne Marit (2002): Kunstens
Page 204 and 205:
204
Page 206 and 207:
Det er således karakteristisk for
Page 208 and 209:
af København. Brugerne har mulighe
Page 210 and 211:
210
Page 212 and 213:
De nye udfordringer for kulturinsti
Page 214 and 215:
er børn og unge) ikke kun skal mod
Page 216 and 217:
VÆGGEN kan i sig selv siges at væ
Page 218 and 219:
Kulturarvsstyrelsen (2010). Nationa
Page 220 and 221:
220
Page 222 and 223:
Museet er derfor nødsaget til at i
Page 224 and 225:
udvikle et ekspressivt perspektiv p
Page 226 and 227:
med et tv placeret ovenover på en
Page 228 and 229:
lingen, der går imod den mere eksp
Page 230 and 231:
230
show all

i teori og praksis? - Forskning - IVA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?