Evaluering og kvalitet - inter project

”Man blir ikke født demokrat, man utdanner seg (…) Med demokrater mener jeg menn og
kvinner som er viet til å leve sammen på et vis som heller er bestemt av populær suverenitet
enn av autoritære prinsipper, heller ekte kulturelt fellesskap enn undertrykking som går under
navnet ”politisk enhet”, og en grunnleggende forpliktelse til frihet, rettsvitenskap and
rettferdighet som det moralske utgangspunktet i det sosiale livet.”
(Banks, 1996)
Et demokratisk sinn er det viktigste særpreget av en samfunnsborger.
Personer som krangler seg til posisjonene sine i byrådet oppfører seg som ekte
samfunnsborgere. Personer som putter noen papirlapper i en boks eller drar i en spake
oppfører seg ikke som samfunnsborgere; de oppfører seg som forbrukere som velger mellom
alle de politiske ferdigpakkene. De har ingen som helst innvirkning på pakkene i seg selv.
(Hess, 1979, sitert av Parker, 1996)
Har den daglige skolegangen noe som helst å gjøre med utviklingen av et demokratisk
sinn?
Kan opplæring i borgerrettigheter være en måte for skolen å bidra til en endring i
samfunnet?
Borgerrett er ikke en status, men en praksis som en bør ha opplæring i. Kjernen i pensumet
må være rettet mot opplæring i demokrati, altså opplæring i borgerrett (Se: Ordlista). Det fins to
måter å definere opplæring i borgerrett: den passive måten, som retter seg mot tilpassing og
lydighet, som innebærer å lære seg fakta om regjeringen, grunnloven, samfunnspliktene og
ansvarsområdene til en god samfunnsborger; den andre måten innebærer å opplære
framtidsborgerne til å delta aktivt i et demokratisk samfunn, det å forstå politiske ideer og
konflikter og det å utvikle demokratiske verdier og holdninger, inkludert det å kunne være
kritisk til nåtidens samfunn.
Hvilke vaner og kunnskaper karakteriserer en demokratisk borger? Kubow, Grossman og
Ninomiya (1996) har definert følgende karakteristikker:
• Evnen til å kunne se og takle problem som et medlem av det globale samfunnet.
• Evnen til å samarbeide med andre på en medgjørlig måte og til å ta ansvar for ens
egne roller/plikter i samfunnet.
• Evnen til å forstå, akseptere, verdsette og tolerere kulturelle forskjeller.
• Anlegg for å tenke på en kritisk og systematisk måte.
• Å ha et ønske om å løse konflikter på et fredelig vis.
• Å ha et ønske om å forandre livsstilen sin og forbruket sitt for å ta vare på miljøet.
• Evnen til å være følsom mot menneskerettigheter og å forsvare dem.
• Å ha et ønske og en evne til å delta i politikken på et lokalt, nasjonalt og internasjonalt
nivå. Europarådet er også engasjert i utviklingen av opplæring i borgerretten. Nedenfor
finner du noen av de viktigste retningslinjene fra de europeiske utdanningsministrene
angående dette temaet:
11
educational policies