Evaluering og kvalitet - inter project

observasjon, refleksjon, elevveiledning og gjensidige tilbakemeldinger mellom lærere og elever er
effektive for å vurdere læringsprosessen og for å få tilbakemelding på manglene i undervisningen.
Dessuten er det mer sannsynlig at slike prosessbaserte aktiviteter er bedre enn penn og papir for å vise
hvilke kunnskaper og evner barnet bærer på, selv om de er vanskeligere å planlegge. Det er viktig å
legge opp til aktiviteter som viser hvordan barnet lærer i tillegg til hva de har lært. Som Sturman og
Francis (1994) konstaterer:
“Om vi forsømmer aktiviteter med potensielt rike vurderingsmuligheter, vil vi aldri kunne lage
en helhetlig og rettferdig vurdering av barnet” (s.72)
Følgende anbefalinger (Aguado, 2003) bør være behjelpelig for å sikre at evalueringen ikke bare
fungerer som en måte å velge ut hvem og hva som er best:
• Det må ikke gis karakterer til alt eleven produserer. Stiler, muntlige aktiviteter og gruppearbeid
bør vurderes og overvåkes uten å bli gitt karakter for.
• Skriftlige oppgaver: Unngå å sette karakterer på førsteutkast av stiler og terminoppgaver. Det er
viktigere å vurdere arbeidet når elevene endelig er fornøyde med sitt arbeid.
• Kriterier: Gjør rede for evalueringskriteriene fra begynnelsen av. Elevene bør vite fra starten av
hva som er forventet av dem for å oppnå gode karakterer. Ha en diskusjon med elevene om
hvilke typer oppgaver de liker, men gjør klart hva som er akseptabelt.
• Selvevaluering: Elevene må få lov til å evaluere sitt eget arbeid i forhold til fastsatte regelverk
så mye som mulig.
• Personlige diskusjoner: Det er viktig å bruke et par minutter på å snakke med hvert enkelt barn
for å diskutere resultatet av oppgavene de har gjennomført. Den viktigste med en evaluering er
å vurdere og støtte arbeidet deres og for å informere dem om utviklingen deres, ikke å dømme
feilene deres.
• Skriftlig kommunikasjon med foreldrene. Informer dem om barna sin framgang og aktiviteter.
Bruk familiens språk (få hjelp fra noen som behersker språket om du ikke kan snakke/skrive det
selv)
• Fokuser på de positive sidene ved læringsprosessen. Legg vekt på prestasjonen deres, på hva
eleven har utrettet, jobbet for, lært og forbedret uansett mangler og feil.
Axelson (1999) har flere gode forslag angående elevvurdering og forfremmingen av positive
samarbeidsforhold:
• Introduser nye normer for intelligens og suksess ved å framheve sammensatte intellektuelle
evner i tillegg til lesing, skriving og datakunnskaper. Logikk, problemløsing, kreativitet, evne til å
uttrykke ideer, lederevne og samarbeidsevne er andre områder som elevene kan være stolte
over.
• Jobb imot den selvoppfyllende profetien om at minoritetsbarn kommer til å mislykkes, og kjemp
heller for at alle barn oppnår suksess.
• Engasjer barna I så mange aktiviteter som mulig.
• Pass på at barna som blir separert fra klassen for å delta i flerspråklige grupper eller andre
undervisningsopplegg får arbeide, sosialisere og samarbeide med hverandre gjennom andre
aktiviteter.
Pleier du å ta hensyn til alle de tre evalueringsfasene som er nevnt ovenfor?
Hva mener du er den viktigste fasen?