Evaluering og kvalitet - inter project

Etter du har lest Modul 7 & 8 kan du prøve å fastsette noen kriterier for å evaluere deres egne
læremetoder og andre element ved skoleorganiseringen.
• Hva kan vi evaluere hos elevene?
Evaluering og undervisning burde egentlig gå hånd i hånd. Det gir mening at evalueringskriteriene
bestemmes i henhold til de viktigste undervisningsmålene. Innholdet må dessuten være lett tilgjengelig
for elevene (Modul 8) og kriteriene må være klargjort fra begynnelsen av slik at de vet hvordan de skal
bli vurdert. Men vi må huske at alle valgene våres blir påvirket av den konseptuelle bakgrunnen vår. Fra
et tverrkulturelt perspektiv så må vi være klar over at kunnskap kan bli tolket på flere ulike måter av
forskjellige samfunnsgrupper, og dette må tas i betraktning når vurderingsprosedyrene blir fastsatt.
Ulike barn har variert forkunnskap og livserfaring når de begynner på skolen avhengig av bakgrunnen
deres og det avgjør hvordan de takler skolepensumet og hvordan de kommuniserer med andre. Det er
derfor svært viktig for lærere å finne andre måter å angripe problemstillinger på. Som Stourman &
Francis (1994) konstaterer: Om vi konsentrerer for mye på å se på de korrekte forklaringene så kan vi
lett overse et barn som angriper det samme problemet fra en ny og bedre vinkel.
Det at vi legger så mye vekt på muntlige element i evalueringsprosessen gjør at vi lett overser hvordan
et barn tar til seg kunnskap på. I tillegg får elever som ikke er flytende i det offisielle språket problemer
med å prestere godt nok i forhold til minimumskriteriet. Om skolen verdsetter de varierte erfaringene og
evnene barna tar med seg, er det mer sannsynlig at det blir tatt hensyn til i planleggingen av pensum.
“Den letteste måten å skjelne mellom et brukbart arkivert dokument og et nytteløst et, er ved
å se på om det betrakter lærdom som en prosess eller om det kun registrerer
enkeltprestasjoner. Dette handler ikke bare om å vurdere startfasen mot sluttfasen. Uansett
om du er foreldre eller lærer, så mener jeg det mest nyttige og interessante kan være å
observere hvordan barnet lærer og hvordan barnet forbedrer sin vitenskapelige, språklige og
matematiske forståelse. Ingen vanlige avkrysningsskjema kan noen gang ta fatt i den
utviklingen. Bare et arkiv som har basert seg på å observere og kommentere
læringsprosessen kan gjøre det.”
(Burgess-Macey, 1994; s. 47 2 )
Dette sitatet viser tydelig nytteverdien i å fokusere på læringsprosessen heller enn å legge vekt på
resultatet av undervisningen; og nytten av arkiv, deriblant de som ble brukt av tidligere praktikere, for å
hjelpe lærere å forstå og planlegge fremdriften til barna. Evalueringen av den årlige porteføljen (se
Oppgave 5, og ressursavsnittet) er veldig nyttig å arkivere.
Undervisningsmålene omhandler mer enn bare tilgangen på begrepsmessig kunnskap. Holdninger,
evner, prosedyrer (å formulere et problem, å tolke et diagram), kritisk tenking, resonnering,
arbeidsvaner og verdier er alle en del av det som blir lært på skolen og burde derfor bli tatt hensyn til
når en evaluerer undervisningen. Evaluering bør ikke være begrenset til prøver og eksamener som viser
hva barnet har lært på en mekanisk måte, vanligvis ved å lære innholdet utenat og repetere det, eller
enda verre, de som fokuserer på hva eleven ikke kan.
Dessuten skal ikke målet ved evalueringen være å gi karakterer til elevene kun for å vise eller
dokumentere prestasjonen deres. Det er ingen vits i å gi elever karakterer for så å la all prestasjonen
2 Burgess-Macey, C. (1994). Assessing young children’s learning, In Keel, P. (ed.) Assessment in the Multi-ethnic Primary
classroom. London, Trentham Books