Evaluering og kvalitet - inter project

3.- Kommunikasjonsstrategier
Noe som er felles for alle aktivitene vi har foreslått i forrige del, er det å fremme
kommunikasjonen blant alle som er involvert i læringsprosessen. Vi ser kommunikasjon som en
utveksling av mening mellom mennesker gjennom et felles system gjort opp av symboler.
Utdanning er alltid kommunikasjon. I en tverrkulturell fremgangsmåte forventes det at
undervisningsaktiviteter innebærer en utveksling av betydninger så vel som å skape nye
betydninger gjennom felles erfaringer.
12
Barna sitter i to rekker på åtte, hver rekke deler to bokser med maling og blyanter. De fargelegger
en tegning og Sarah, en av elevene, spør om å få låne grå maling, som ikke finnes i hennes
boks, men som er hos en elev på den andre rekken, som nekter å gi den til henne. Dermed
begynner Sarah å protestere, og da kommer læreren bort og ber henne forklare. Da spør læreren
gutten hvorfor han ikke vil låne henne malingen. Han forklarer da at han hadde lånt maling til en
annen jente på Sarah sin rekke noen dager før, og hun hadde ikke gitt den tilbake. Læreren ber
Sarah om å svare på dette. Sarah sier at hun ikke er den andre jenta, og at hun har tenkt til å
levere tilbake malingen. Da oppmuntrer læreren gutten til å ta dette opp med den andre jenta. Det
hele ender med at hun gir malingen tilbake til han, og gutten låner Sarah litt grå maling.
(Observasjonen er gjort i en andreklasse. INTER rapport på behovsvurdering)
Skolemiljøet påvirker de beslutningene lærere tar i klasserommet. Lærere og elever bruker
fornavn når de snakker. I klasserom finner vi en type kontrollert kaos. Det er en stor mengde
gruppearbeid og deltagelsen er på et høyt nivå. Vi merket at lærere banker på døren før de
kommer inn i klasserommet og de skjeller ikke ut elever foran medelever, men tar heller eleven til
side. Ved flere anledninger har elever som var forstyrrende blitt bedt om å forlate klasserommet
og begrunnelsen var alltid ”du er for opprømt, vennligst forlat klasserommet og kom tilbake når du
føler at du kan delta ordentlig” eller noe lignende.
(Observasjoner gjort på barneskolen. INTER rapport på behovsvurdering)
Det finnes noen anbefalinger vi bør følge for å skape et godt kommunikasjonsmiljø i
klasserommet:
Lærer oppførsel som fremmer et godt miljø i klasserommet (Nieda, 1993)
• Verdsett alle elevenes prestasjoner, uansett størrelse.
• Ikke forkast noen prosjekter eller arbeid i sin helhet.
• Når du peker ut en feil, gi forslag til forbedring.
• Opplys fleksibel og åpen oppførsel.
• Sett pris på all oppførsel rettet mot problemløsning.
• Verdsett alle forsøk på å klare en oppgave.
• Sett pris på individuelle meninger og konsekvente handlinger.
• Strukturer klasserommet ifølge forutgående normer.
• Når man har kommet frem til en regel/norm, må den respekteres.
• Når en konflikt oppstår, be om hjelp fra eleven til å finne frem til en løsning.
• Må kunne rette opp feil og be om forklaring.
• Når klassen har fullført en oppgave bør elevene oppmuntres til ettertanke rundt
aktiviteten, prosessen og resultatet. Elevene bør analysere de positivie og negative
aspektene, og komme med forslag til forbedring.