Evaluering og kvalitet - inter project

Jeg er født i Bogotá, Colombia; min mor er fra Colombia og min far er fra USA, opprinnelig fra en polsk region.
Når jeg var 10 år gammel kom jeg til Spania med min far, som da arbeidet som lærer på høgskolen for de
amerikanske luftforsvar. Når jeg var 13 dro jeg til Colombia, og når jeg var 15 kom jeg tilbake til Spania, hvor jeg
har bodd siden (på forskjellige steder). Jeg har gått på en rekke skoler, både offentlige og private, og har derfor
erfaring fra tre nasjonale utdanningssystemer. Til tross for alle disse kontinuerlige forandringene og forflyttningene
fra sted til sted, gjorde jeg det ikke dårlig på skolen, selv om jeg har mange hull (som i geografi. latin eller innenfor
noen områder i regnskap). Dette fordi pensum og formidlingen av faglig innhold var svært forskjellig fra system til
system. Likevel klarte jeg å ta eksamen i forhold til normal alder og begynte på universitet. I tillegg hadde jeg en
rekke problemer med min oppholdstillatelse og arbeidstillatelse i Spania. Til tross for mange hindringer med min
mangfoldige bakgrunnshistorie og min migrasjonserfaring fikk jeg avsluttende eksamen ved UNED (Spansk
Fjernundervisning Universitet), hvor jeg avsluttet min doktorgrad i utdanning. Her møtte jeg Teresa Aguado, som
arbeidet med Tverrkulturell Utdanning, og jeg startet å samarbeide med henne. Hun var en uvurderlig hjelp for
meg og respekterte min bakgrunn. Hun oppfordret meg til å delta på et kurs i sosial mekling for immigrasjon i
skolen, og også til å søke et medlemskap til å delta på Salsburg Seminar. Her fikk jeg aksept på seksjon 372 om
Raser og Etnisitet. Dette vurderer jeg som en av de mest berikende erfaringer i mitt liv, både profesjonelt og
personlig. Folk jeg møtte der var talentfulle og flere av oss har holdt kontakten. Når vi bestemte oss for å legge
frem en søknad om flernasjonalt samarbeidsprosjekt om Tverrkulturell Utdanning til den Europeiske
Kommisjonen, inviterte jeg noen av deltakerne fra denne sesjonen til å delta. Fire av dem er nå partnere i INTER
prosjektet, og i tillegg flere andre som vi har hatt kontakt med i tidligere prosjekter. Det er et utfordrende og
etterspurt prosjekt med et variert partnerskap, men det er et verdifullt og en fin erfaring til tross for all den
arbeidsmengde vi har hatt. En del av alle de ting jeg har lært i prosessen med å utvikle sluttresultatet, er det
spesielt verdifullt det forholdet vi har med menneskene som er involvert.
Laura:
Jeg er fra den tsjekkiske republikk. Gjennom de 10 siste årene har jeg arbeidet i den frivillige sektor, og fokusert
på flerkulturell utdanning. Dette er hovedsakelig knyttet til relevante utdanningsspørsmål i forhold til sigøynerbarn
(romanibarn). Takk til Anne Frank’s hus i Amsterdam, som har utdanning og opplæringsprosjekter for lærere som
jeg koordinerer i mitt hjemland. Jeg har lært mye om rettigheter og hvordan de virker, og om hvordan de påvirkes
av ustrekkelig utdanningspolitikk så vel som betydningen av tidligere feil med menneskelige og individuelle
læringshistorier. I 1998, som leder av “New School Foundation”, bidro jeg til å innføre lærerassistenter til
sigøynere i det offentlige skolesystemet i mitt land. (Det var en vanskelig kamp, og vi klarte å presse fram en
reform rett etter den såkalte “utvandring” av tsjekkiske sigøynere til Kanada og det vestlige Europa i 1997. Den
tsjekkiske republikk fikk konstant internasjonal kritikk, før utdanningspolitikere og offentlige administratorer startet
å ta på alvor stemmene til de som stod for utdanning og sivile organisasjoner. Nå fungerer jeg som leder av en
ikke – statlig internasjonal organisasjon (NGO), kalt Globea, et tverrinternasjonalt initiativ for toleranse og
menneskerettigheter. Jeg underviser også på fakultetet for Sosialvitenskap ved Charles Universitet i Praha,
innenfor tema flerkulturalisme i Europa og politikk angående etniske minoriteter. I min PhD har jeg fokusert på
forskning som opprettholder utdanningspolitikk for flerkulturelle samfunn ved å anvende en sammenlignbar
ramme mellom den tsjekkiske republikk og Skottland. Mine samarbeidspartnere Beatriz og Margarita, som jeg
møtte i 1998 på Salzburg seminaret, kontaktet meg og tilbød meg samarbeid i INTER prosjektet. Jeg er veldig
glad for at jeg kan være med i et reelt tverrkulturelt prosjekt, ikke bare som en underlegen synsvinkel, men også
som en prosess som inkluderende variasjon av misforståelser og konstante oppklartinger. Å møte problemer fra
forskjellige kulturelle rammer og folks bakgrunn så vel som å tvile på ens egne tankemessige rettigheter, er en
utfordring som er veldig verdifull for meg som profesjonell og som menneske.
Teresa:
Jeg ble født i Aragon, som er en region Nord I Spania, og jeg ser på en del av meg selv i sammenheng med min
sosiale bakgrunn, familie og lokalmiljø. Jeg var den første i min familie som oppnådde en universitetseksamen,
noe som er en vanlig erfaring for min generasjon og sosiale vilkår. På den tiden var det å få en universitetsgrad en
garanti for å få en god jobb. Jeg hadde bestemt å bli en grunnskolelærer. Du vil kanskje spørre om hvorfor og jeg
ønsket å bli lærer, fordi lærere var der, nær meg …. og jeg visste ingen ting om andres profesjonelle karriere. Jeg
har arbeidet som lærer på småskoletrinnet i veldig liten by, og det ga meg en god tverrkulturell erfaring. Mine
elever var alle elevene i denne byen, og det ble klart for meg at alle var forskjellige fra hverandre. Jeg måtte
forandre min tankegang om hva idealstandarder til elever er. Jeg måtte forandre min tankegang om hva jeg kunne
forvente, og hvordan jeg måtte arbeide på skolen! Det var på den tiden hvor Spania hadde en politisk forandring.
Jeg var en moden person på samme tid som jeg akkurat var begynt å utvikle meg som lærer. Jeg hadde blitt
engasjert i pedagogiske reformbevegelser, som etterspurte politiske forandringer og frihet i den offentlige skolen.
Jeg hadde studert pedagogikk, fordi jeg ønsket å vite hva som var den beste måten å undervise og lære på. I
tillegg psykologi (jeg er veldig opptatt av forskjellige folk) og jeg tok min doktorgrad ved UNED. Dette var igjen å
bevege seg fra en kulturell posisjon til en annen, fra praksis til teori. Jeg har alltid et lidenskapelig forhold til å
integrere begge dimensjonene. Nå koordinerer jeg INTER Prosjektet og deler med mine partnere et spesielt
3
homogenitet vs. mangfold i skolen