Evaluering og kvalitet - inter project

homogenitet vs. mangfold i skolen
a) invandrerelever med lavt akademisk prestasjonsnivå
b) elever langt etter sine jevnaldrende medelevers akademiske nivå
c) barn av omreisende foreldre og av denne grunn gjennomgår nomadisk skolering
d) elever med behov for spesialpedagogisk oppfølging
Vi kan lett finne et felles likhetstrekk for disse fire gruppene. De har alle problemer med å nå
det samme prestasjonsnivået når de blir sammenlignet med sine jevnaldrende medelever (eller
deres "referanse/sammenlignings" gruppe innenfor skolen)
Fra et antropologisk perspektiv (men på ingen måte begrenset til antropologi) er forbindelsen
mellom kulturelt mangfold og feil/mangel på noe en helt urimelig og absurd assosiasjon.
Antropologer forstår kulturelt mangfold (se i ordlista for definisjon) som en gruppe strategier og
adferd utviklet av mennesker overalt for å overleve og videreføre dem selv som en gruppe
gjennom sine etterkommere, gjennom både tid og rom. Hvis vi inntar dette perspektivet i vår
tenkning er enhver forskjell i livsstil eller normer og verdier som fører oss til å forstå folks
adferd forstått som en del av, eller et produkt av, kulturelt mangfold. Så på en måte er vi alle
forskjellige fra våre medmennesker, og av denne grunn er vi alle, på noen måter, mangfoldige.
Hvis vi alle på en måte er forskjellige, da er vi også, på andre måter like våre medmennesker.
For å kunne kommunisere med hverandre, er det vår oppgave å finne ut hva vi har felles (noe
som lar oss bygge broer mellom oss slik at vi kan forstå hverandre), og hvordan vi er
annerledes fra andre (for å kunne forhandle felles forventinger, normer og verdier slik at vi kan
utføre felles oppgaver i livet sammen). Vi tror dette perspektivet kan være veldig nyttig i
utdanning, hvis vi forstår læringsprosessen som en felles oppgave.
Når gruppen som lærer (lærer/e - elever og nærmiljøet) har blitt satt sammen, er det i
utgangspunktet to viktige oppgaver som må bli fullført fra et mangfoldsperspektiv:
a) å finne ut tydelig både hva vi har felles og hvilke forskjeller hver og en av oss har fra
hverandre (med hensyn til at vi alle har forskjeller så vel som likheter, og unngå å bringe fram
feil eller svakheter) og ikke anta disse på en underforstått måte.
b) å forhandle frem felles oppgaver, felles mål, og normer for oppførsel som tillater oss å nå
disse målsetningene som en gruppe, gi oppmerksomhet til og respektere våre individuelle
forskjeller (noen av våre mål er pålagt klasser fra utsiden, men vi kan fremdeles legge dem på
bordet og forhandle måter de kan oppnås på en lignende måte).
Å undervise og lære fra et tverrkulturelt utdanningsperspektiv (som har blitt opparbeidet fra et
mangfoldsperspektiv) betyr at vi alle – lærere, medarbeidere, studenter, elever, foreldre osv. –
burde lære å forhandle om normene og verdiene vi deler som en gruppe, noe som vil la oss
formulere og nå våre mål. Denne oppgaven kan være vanskeligere for lærere enn elever,
siden elever er mer vant til dette, selv om det bare er på et ubevisst plan, og lærere er mer
vant til å lage reglene og tror at de har retten til å gjøre dette. Alle disse prosessene må bli
forhandlet innenfor gruppen, og man må unngå det tradisjonelle perspektivet hvor en lærer
setter adferdsnormene og målene for gruppen og forventer at elevene skal innta deres
perspektiv på en stilltiende og underforstått måte, og herved opptrer i tråd med de påtvungne
rammene. Hvis det foreslåtte perspektivet innarbeides vil begrep som mønsterelev og
skoletaper ikke lenger ha noen mening (Se modul 6 dedikert til evaluering av denne
veiledningen).
10