Evaluering og kvalitet - inter project

Noen foreldre er ikke mot obligatorisk skole men livsomstendigheter forhindrer barna deres fra
deltakelse. Forskjellige typer skolesystem har blitt utviklet for å møte utdanningsbehovene for
barn i slike spesielle omstendigheter, som for eksempel barn med langtids sykdom som ikke
kan møte opp i vanlige klasserom, enten fordi de er innlagt på sykehus eller fordi de ikke er i
stand til å forlate hjemmet. Sportsutøvere på høyt nivå i mange idrettsgrener lever sammen i
spesialiserte sentre hvor de tar spesialklasser og følger et tilpasset pensum. Omreisende
faggrupper og deres familier, som sirkus artister, har sine egne omreisende skoler. Alle disse
eksemplene er offisielle alternativ til vanlige klasserom.
Et annet eksempel her er egne minoritetsskoler. En minoritetsskole (eller klasse) basert på den
etniske, kulturelle og religiøse identiteten til elevene (herunder faller også kjønnsdelte skoler).
Det finnes et bredt utvalg av kriterier for separasjon basert på mangfoldet av karakteristiske
trekk for elevene som går på skolen. Mange argumenter er fremhevet av deres tilhengere:
beskyttelse av etnisk og kulturell tilhørighet (etnisk/kulturell identitet), foreldrenes rettigheter til
å påvirke deres barns utdanning, og motsiden påpeker ulempene....
“Fordi visse etniske minoritetsgrupper ser det slik at majoritets skoler svikter barna
deres, har en reaksjon vært å opprette egne skoler for å dekke behovene til disse
spesielle gruppene. Et eksempel på en slik skole er den Syvende Dags Adventist
skole som ble opprettet i 1980 nord i London for gruppen svarte karibiske barn.
Nylig har et lite antall muslimske skoler også blitt opprettet. Det finnes allerede egne
katolske, protestantiske og jødiske skoler i England. Loven tillater enhver religiøs
retning å opprette egen skole. Noen grupper forsøker å presse myndighetene til å gi
mer midler til opprettelse av slike spesialskoler."
Independent race and refugee news network
http://www.irr.org.uk/2002/november/ak000003.html
I Latvia, har det lokale sigøyner samfunnet og skolen i byens Tukums involvert sigøyner
elevenes foreldre i sine aktiviteter. Denne ideen om læring og initiativet til samarbeid kom fra
det lokal sigøynersamfunnet og lokal myndighetene. Det høres paradoksalt ut, men formålet
var å samle sigøyner barna i en atskilt klasse slik at de ville begynne å møte opp på skolen, for
å lære, og for å få en solid grunnutdanning. Ifølge skolens rektor har elevene de tre siste årene
blitt integrert inn i samfunnet og deltatt i alle skolens aktiviteter med resten av elevene.
Tidligere erfaringer fra skoler hvor man hadde forsøkt å integrere sigøyner barn og hadde
opplevd problemer med høy fraværsprosent var bakgrunnen som førte til forslaget om å
etablere denne klassen. Foreldrene og barna var meget fornøyd med tilbudet om egne atskilte
klasser. Bygningen hvor de integrerte klassene blir holdt er en del av skolens bygninger, men
ble likevel kalt Romanskolen eleven imellom. Skolen og lokalsamfunnet har et prosjekt for
videre utdanning av foreldrene, som kunne bli holdt på skolen, fordi velutdannede foreldre er
mer effektive i å påvirke sine barn til å verdsette læring som noe positivt.
Ifølge din mening, hva er målene og utfordringene for dagens obligatoriske skolesystem?
Tror du at obligatorisk utdanning og de ovenfornevnte alternativene – hjemmeskole, egne
atskilte minoritets skoler.... - deler de samme målene og utfordringene? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hva er forskjellene mellom utdanning og skolering? Hva tror du er/bør være forholdet mellom
disse?
Hvor mye skal man forsøke å utvikle et pålagt felles utdanningsprogram for alle elever?
Hvordan kan vi reflektere (kulturelt) mangfold og skape skoler som er respektfulle møteplasser
for elever fra vidt forskjellige sosio-kulturelle og individuelle utgangspunkt?
3
obligatorisk utdanning