Evaluering og kvalitet - inter project

1. Mye av denne kunnskapen er av en normativ og selvoppfyllende natur. Lærere som
fungerer i et asymmetrisk styrkeforhold til elevene, er drevet av normer, verdier, og
dyktighetsstandarder, men hvordan kan mangfoldet av menneskelig potensial få
innpass i dette kravet for dyktighet når det er definert av tidligere kulturhistoriske
normer?
2. Noe av denne kunnskapen er formalisert i mål, regler, pensum, osv., men mye er tatt
for gitt og opererer som selvinnlysende sannheter gjenprodusert fra generasjon til
generasjon. Dette er gjort gyldig gjennom erfaringene til barna innenfor skolen,
istedenfor gjennom formell undervisning. Den utgjør det "skjulte pensumet" (se
ordbok).
3. Utdanningsprosessen er vevd inn i politiske og/eller byråkratiske maktstrukturer, hvor
den avgjørende kilden for rettmessig og vedvarende eksistens er i hierarkiet.
Lik rett til utdanning er mer ett ideal enn en sosial realitet. Etnisitet (se definisjonen i ordboka)
og sosial bakgrunn er fremdeles relativt viktige faktorer som påvirker skole - karriere, og
oppnåeligheten av et visst utdanningsnivå. Til og med vestlige demokratier har ikke lykkes med
å legge til rette for en helt demokratisk rekruttering til høyere utdanning. Det er fremdeles en
målbar forbindelse mellom utdanningsnivå og familiebakgrunn, spesielt til ens foreldres
utdanning. Selv om kvinnene har kommet med full styrke inn i utdanningsinstitusjonene er
valgene av utdanningstype, og senere hvilke arbeidskarriere som velges, i stor grad påvirket
av kjønnsrollebaserte mønstre.
Obligatorisk utdanning er i en fase hvor målet er å sikre like rettigheter til utdanning for alle.
Men i hvilken grad er det mulig å skape skoler uten sosial og kulturell forutinntatthet?
Er det mulig å utvikle krav til oppførsel, og en utdanningskultur, som ikke favoriserer noen
elever ved å skade andre (oversetter: dvs. uten en kultur av vinnere eller tapere)?
Er det mulig å forandre pensum slik at det tilfredsstiller behovene til hver enkelt elev?
Hvis skolesystemet sliter med et kronisk vedvarende problem, så har flere advart og krevd
radikale forandringer og reformer av skolen. Det er på tide å diskutere og reformulere
synspunktene i disse advarslene slik at vi kan tilpasse dem til behovene for dagens samfunn.
Tverrkulturell utdanning er av noen bidragsytere sett på som en tilnærmings metode som
forandrer skolen og utdanningssystemet:
Tverrkulturell utdanning er en progressiv tilnærming for å endre utdanningssystemet
som på en helhetlig måte kritiserer og peker ut hvor dagens utdanning kommer til
kort, mislykkes, og diskriminerer. Dette har sitt grunnlag i idealer som sosial
rettferdighet, rettighet til utdanning, og en sterk tro på å fostre utdanningserfaringer
hvor alle elever når sitt optimale potensial for læring, for sosial bevissthet og som
aktive vesener, er det lokalt, nasjonalt eller globalt. Flerkulturell utdanning innser at
skolen er avgjørende for å skape en grobunn for endringer av samfunnet som vil
fjerne undertrykkelse og urettferdighet.
(Paul C. Gorski, http://www.mhhe.com/socscience/education/multi/define.html)
Tverrkulturell utdanning er en ide, en interessegruppe for utdannings reform, og en
prosess (Banks, 1997). Som en ide, kjemper tverrkulturell utdanning for å skape like
utdanningsmuligheter for absolutt alle studenter, inkludert de med forskjellig rase,
etnisitet og sosial gruppe (klasseskille). Tverrkulturell utdanning prøver å skape like
7
obligatorisk utdanning